Folkebiblioteket – arena for samskaping

Norge omstiller seg for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Drivkrefter er flere eldre, mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor, teknologi og klimakrise, sammen med grunnleggende menneskelige behov for trygghet og tilknytning.

For å løse store og sammensatte samfunnsutfordringer, er det nødvendig at vi jobber sammen, på tvers av faglighet og tett med innbyggere og lokalsamfunn. I stor grad er det kommunesektoren som leverer velferd og tjenester. Betrakter vi kommunen som organisasjon eller som fellesskap?

Biblioteket er en lavterskel møteplass som finnes i alle kommuner. I bibliotekrommet møtes folk på tvers av alder, kjønn, interesser, bakgrunn og sosial tilhørighet.

Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor er underveis. I innovasjon er «diversitet» et nøkkelord. Mangfold er verdifullt. Hvem kan ha glede av å snakke sammen, hvordan bringe sammen folk med ulik bakgrunn og ulike kompetanser?

Det vet bibliotekarer, som hver dag har kontakt med ulike typer mennesker, og som koordinerer nettverkssamarbeid med interessenter og partnere i frivillig sektor, lokalt næringsliv, lag og foreninger.

Bibliotek er

• «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (jf. folkebibliotekloven),
• Norges mest brukte kulturinstitusjon,
• en arena som har et spesielt potensial for å fremme integrasjon, kommunikasjon på tvers og medborgerskap. I biblioteket eksponeres vi for hverandre og «de andre», og
• det offentlige tilbudet som nyter høyest tillit (DIFIs innbyggerundersøkelser, der bibliotek har skåret høyest alle fire ganger siden 2010).

Fire fylkesbibliotek og åtte folkebibliotek jobber nå i prosjektet «Biblioteket som samskaper». Prosjektdeltakerne arbeider i Buskerud, Finnmark, Rogaland og Oppland (prosjekteier). Prosjektet er toårig, går fram til høsten 2020 og er støttet av Nasjonalbiblioteket.

Gjennom prosjektet lærer bibliotekarer og kulturarbeidere, i teori og praksis, å lede samskapingsprosesser i sine kommuner.

Prosjektene tar forskjellige retninger etter hva som er lokalsamfunnets behov. Gjesdal former innholdet i kommunens nye kulturhus, som åpner i høst, sammen med innbyggerne. I Øvre Eiker går ung ressursgruppe inn som likeverdig partner i å utvikle et aktivt treffsted for ungdom. I Alta systematiseres innbyggernes kunnskaper om historiske spor av menneskelig aktivitet i landskapet. I Vestre Toten skapes en uformell møteplass for innbyggerne.

Samskaping krever at offentlige ledere og medarbeidere overlater innflytelse og ansvar til de eksterne partene som deltar i prosessen. Det gjør at fagligheten må brukes på en annen måte enn hva vi er vant til. Vi utfordrer egen yrkesrolle og inviterer innbyggerne tidlig inn til å ta en likeverdig del i å lage relevante bibliotek nå og i framtida.