Illustrasjon: Sven Tveit

God eldreomsorg krever god ledelse

Kronikk. Ved at mange sykehjem mangler en faglig leder, brytes sykehjemsforskriften.
20.1 2015 12:56
Sykehjemmene er medisinske behandlingsinstitusjoner – pasientene er ikke der fordi de er gamle.

Vi fikk på slutten av 2014 se en rekke medieoppslag om uverdig eldreomsorg, om neglisjering av eldre skrøpelige pasienter og om brudd på menneskerettigheter i sykehjem.

Eksemplene er graverende og såpass mange at de ikke kan sees på som enkeltstående hendelser, men som svikt på flere plan i mange kommuner. I tillegg har forskingsrapporter og tilsynsrapporter bekreftet eksemplene.

Dette har ansvarlige myndigheter og tilsynsmyndigheter visst om i årrekke uten å makte å komme problemene til livs. Forsøk på forklaringer og analyser har i hovedsak handlet om enten manglende kompetanse hos helsepersonellet eller for lav bemanning.

Sannsynligvis er begge deler viktige delforklaringer, men et forhold som har vært lite framme i diskusjonen, er manglende faglig ledelse i mange kommuners omsorgstjeneste. Det finnes etter hvert god forskingsbasert dokumentasjon på at god og nær faglig ledelse er blant de viktigste faktorene for god kvalitet i sykehjem.

Medisinske behandlingsinstitusjoner

Når det skal gjøres forbedringer i sykehjemmene, må myndighetene forholde seg til hvem sykehjemspasientene er. Pasientene er på sykehjem på grunn av betydelig grad av skrøpelighet og funksjonssvikt som skyldes flere kroniske sykdommer både fysisk og mentalt.

Flere studier av pasienter i langtidsplasser i sykehjem har vist at over 80 prosent har demens, og nær halvparten av disse har demens av alvorlig grad. Av disse hadde ca. 70 prosent betydelig grad av atferds- og psykiske symptomer.

Gjennomsnittsalderen er 84 år, og pasientene har fem-seks kroniske sykdommer som krever behandling og tett oppfølging. Slik behandling og oppfølging må gis, ikke for at pasienten nødvendigvis skal leve lengre, men for å lindre plager og øke livskvaliteten de siste leveårene.

Det foregår selvsagt overbehandling, men sannsynligvis i like stor grad underbehandling. Det er nærliggende å betegne sykehjemmene som avanserte medisinske institusjoner. Dette er blitt forsterket etter samhandlingsreformen. Det fordrer at det bygges opp gode fagmiljøer og en god faglig ledelse som er til stede.

Administrative oppgaver prioriteres

En avdelingsleder som drukner i rent administrative oppgaver dagen lang, som innleie av vakter, sykefraværsarbeid, HMS og rapportering på budsjett og regnskap, kan ikke forventes å klare også den faglige ledelsen. Hvis du i tillegg er nærmeste leder for et stort antall ansatte, er oppgaven nærmest umulig.

En Fafo-rapport (Eldreomsorg under press) fra 2011 viste at ca. 1/3 av personalet var ufaglærte. Dette tallet varierer selvsagt mye fra kommune til kommune, men det er sannsynligvis enda høyere i helger og ferier. Mange av disse gjør en utmerket jobb, men det sier seg selv at det krever at det øvrige fagpersonalet og en leder har tid og mulighet til å gi kontinuerlig faglig oppfølging og veiledning.

Uformell læring i form av refleksjonsmøter basert på problemløsningsmodeller har vist seg å gi god læringseffekt for alle personellgrupper. Bare en liten del av sykehjemmene har tatt i bruk dette.

I sykehjemsforskriftens § 3–2 presiseres det at sykehjemmet i tillegg til å ha en administrativ leder også skal ha en sykepleierfaglig ledelse. Dette brytes av mange sykehjem.

Jeg har gjennom mitt arbeid som sykehjemslege og samarbeid med ulike sykehjem erfart begge deler. Nesten uten unntak har jeg sett at der man har en god og tilstedeværende faglig ledelse, er det betydelig lettere å opprettholde god faglig kvalitet.

Utilstrekkelig faglig kompetanse i ledelsen

Kunnskapen om de omfattende medisinske oppgavene i sykehjem finner ingen avspeiling i ledelsen på administrativt nivå i kommunenes omsorgstjeneste. Det gjelder alt fra toppledelse til nærmeste ledere på avdelingsnivå.

Noen svært få, store kommuner har stillinger som eldreoverlege eller sykehjemsoverlege, men det er snarere unntaket enn regelen. Og i de fleste sykehjemmene deltar ikke sykehjemslegen i ledelsen av sykehjemmet.

Konsekvensen er at det innen omsorgstjenesten i norske kommuner på ulike nivåer ukentlig fattes viktige beslutninger som også krever geriatrisk kunnskap, uten at denne kunnskapen er systematisk representert. Disse beslutningene berører rammene for drift av sykehjem, bemanningsnormer for leger og pleiepersonalet, faglige retningslinjer, pleiekultur, medikamenthåndtering, opplæringsprogrammer, journalsystemer, inntak og utskrivning osv.

Det er i stor grad sykepleiere som besitter ledelsesfunksjonene både som avdelingsledere, mellomledere og toppledere. De er ofte dyktige ledere, men det som vektlegges når det gjelder kvalifikasjoner, er deres lederkompetanse, ikke deres medisinsk-faglige bakgrunn.

Tenk om like mye ressurser hadde vært satt inn på faglig veiledning og på faglig ledelse i sykehjemshverdagen som på budsjettrapportering og sykefraværsoppfølging! Kanskje hadde noen av skandalene vi hørte opp i høst kunne vært unngått? Kanskje hadde det til og med påvirket sykefraværet?

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!