Har Oslo god eller dårlig økonomi?

Det er ikke lett for journalister eller velgere å vite om Oslo kommune har god eller dårlig økonomi. Kommunen har betalt ekstraordinære avdrag på lån med 1,6 milliarder i 2023 og 1,3 i 2024, noe som kan skape en mistanke om at kommunen har veldig god økonomi.

Kommunen kan sikkert unnskylde seg med at lånegjelden likevel vil øke, på grunn av store investeringsprosjekter som venter.

Det burde være enkelt å lese regnskapene og finne ut av alt dette, men kommunen skjuler seg ofte bak strofen «Det er mange som ikke forstår kommunale regnskaper» – eller – «Det kan være problemer med periodiseringen av kostnader og inntekter, slik at bildet forstyrres».

Og når vi leser kommunens regnskaper, står det ofte «Tall i forhold til regulert budsjett», men vi vil ikke vite i forhold til regulert budsjett – vi vil bare vite regnskapet. Om de plutselig får overraskende høye inntekter, kan de bare regulere budsjettet, og så vil ikke overskuddet vises.

Kommunen har en enorm eiendomsmasse og eier også flere bedrifter. Hafslund er ett av Norges største energiselskaper. Dette representerer store verdier, og det er selvfølgelig interessant å vite hva de tenker med hensyn til selskapets verdier og utbyttepolitikk.

Det er selvfølgelig også et spørsmål hvorfor en kommune skal eie kommersielle bedrifter, når de egentlig ikke har spesielt gode forutsetninger for å være profesjonell bedriftseier. En kommune skal vel først og fremst være en tjenesteprodusent – når det gjelder infrastruktur, skole og sykehjem – og en kommune skal først og fremst være en driftsorganisasjon med fullt fokus på effektiv drift og kostnader.

Hvordan er det med effektiviteten i Oslo kommune? Ingen vet.

Profesjonelle aksjonærer er veldig kravstore når det gjelder tilgang på informasjon. Bedriftene må arrangere egne kapitalmarkedsdager hvor investorene får inngående analyser, og bedriften må svare på alle tenkelige og utenkelige problemstillinger.

Noe lignende eksisterer tydeligvis ikke for Oslo kommune – ikke i nærheten en gang. Og om en spør, så får en sjelden svar. Og når en får svar, vises det gjerne til saksdokumenter som finnes bakenfor teppet og langt nede i nettmenyen.

Finansiell informasjon skal til enhver tid ligge lett tilgjengelig på nettet med vekt på det pedagogiske og det analytiske. Hovedpoenget er at dette går rett i kjernen i hva demokrati skal være. Oslo kommune bør få strykkarakter når det gjelder finansiell informasjon til oss velgere og skattebetalere.

Forslag til tiltak? Kommunen bør lage en presentasjon som vektlegger det pedagogiske, hvor de viser nøkkeltall, finansielle størrelser, likviditet og lånegjeld, utviklingen i driftskostnader, sykefravær, demografisk utvikling, de ti største investeringene og de ti største eiendelene. Så enkelt, og så vanskelig.

Skjerpings til det gamle – og til det nye – byrådet.