Debatt

De store etterkrigskullene født etter 1945 fyller 80 år de nærmeste årene.
De store etterkrigskullene født etter 1945 fyller 80 år de nærmeste årene.

Helsepersonell bør ikke bruke dyrebar tid på å sende faks

Vi må la helsepersonell gjøre det de er utdannet til og bruke teknologi der det er hensiktsmessig.

Publisert Sist oppdatert

Ordet eldrebølgen brukes om den endringen i alderssammensetning som hele landet står overfor de kommende årene. Selv synes jeg ordet er for negativt ladet, og har tatt til orde for å juble over at vi blir eldre og holder oss friske lenge. Ikke fremstille det som at noe stort og negativt skyller over oss.

Det første vi må gjøre er å få bort sløsing med verdifull arbeidstid.

Men jeg har endret syn. De norske helse- og omsorgstjenestene står virkelig overfor en bølge av bemanningskrise. Bemanningskrisen er allerede her i mange kommuner og sykehus. De store etterkrigskullene født etter 1945 fyller 80 år de nærmeste årene. Vekstkurven i andel innbyggere over 80 år fra 2023 til 2030 er en stor oppadgående bølge.

De færreste kommuner er rigget for dette, verken når det gjelder bemanning, bygg eller økonomi. De fleste eldre vil være friske og klare seg uten hjelp til langt opp i årene, men fordi det blir så mange flere vil vi også få flere med hjelpebehov og presset på tjenesten blir større.

Jeg tror som Helsepersonellkommisjonen, at mangelen på helsepersonell kan føre til at helsetjenesten bryter sammen på sikt. Dette vil først ramme kommunene. Det er verken ønskelig eller mulig å møte det økte behovet for tjenester med tilsvarende økning i bemanning.

Denne floken må løses opp i for å komme videre. Mulighetsrommet må utvides. Bemanningsproblemet kan løses ved endret oppgavedeling, ta i bruk nye arbeidsmetoder og utnytte eksisterende bemanning bedre. Og til å ta i bruk ny teknologi for å frigi hender til pleie og omsorg for de sykeste.

Men velferdsteknologi kan ikke stelle, snu eller mate. Hvis bemanningskrisen utelukkende beskrives i lys av dagens situasjon, vil fremtidens helsetjenester drukne i dagens barrierer.

I hvor stor grad diskuteres bemanningsbehovet med tilstrekkelig bredde? Evner sektoren å nærme seg utfordringen med et tankesett løsrevet fra eksisterende avgrensninger mellom profesjoner og tjenestenivå?

Min opplevelse er at det er svært utfordrende for kommunene å dra i gang nyskapende og kreative diskusjoner i helse og omsorg.

Helsepersonell må slippe å bruke tiden sin til å sende faks og å vente på ledig pc. Vi må la helsepersonell gjøre det de er utdannet til og bruke teknologi der det er hensiktsmessig.

Vi hører om ineffektive møter, arbeidsoppgaver som må vente fordi det er for få tilgjengelige pc-er på avdelingen, bestillinger som må sendes på faks, hjemmetjeneste som gjør ærend for kommunen fordi «dere er ute og kjører likevel».

Det første vi må gjøre er å få bort sløsing med verdifull arbeidstid. Deretter må vi endre arbeidsmåter for det som skaper reell verdi for brukere og pasienter. Jeg tror de kommuner som lykkes med å håndtere eldrebølgen, vil være de som tør å diskutere bemanningsutfordringene i sin fulle bredde.

Powered by Labrador CMS