Helseplattformen – den nye Terra-skandalen?

Helseplattformen har likhetstrekk med Terra-skandalen. Da Terra-skandalen ble gransket, var konklusjonen at flere kraftkommuner hadde latt seg forlede til å investere i finansprodukter, de ikke hadde kompetanse til å vurdere risikoen av. Kommunene lånte penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investerte i fondsprodukter i USA.

Oppsummeringen etter Terra-skandalen var at norske kommuner i fremtiden ikke skulle drive med investeringer de ikke hadde faglige forutsetninger for å kunne vurdere.

Terra-skandalen ble avdekket i 2007. Først i 2019 kunne Hattfjelldal kommune sette sluttstrek.

Samme år synes Terra-skandalen å være glemt. Kontrakten med amerikanske Epic undertegnes, og flere kommunedirektører i Midt-Norge utroper seg til spesialister innen helsejournalsystemer. Pilotkommunene gikk endog inn som aksjonærer i Helseplattformen.

Kommunedirektørene laget innstillinger til sine politikere som tegnet et rosenrødt bilde av virkeligheten. Hvilke faglige argumenter var det for at kommunene skulle gå inn som eiere av Helseplattformen?

Jeg har søkt meg gjennom saksfremleggene i flere av kommunene. Det finnes ikke snev av risikovurderinger.

Den 23. februar 2022 publiserte Helseplattformen et notat til kommunene i Midt Norge. I punkt 3.8 heter det: «Trondheim kommune og Helse Midt-Norge, ble enige om at kommunene skal forplikte seg til å kjøpe aksjer i Helseplattformen AS når de inngår tjenesteavtalen.»

Helseplattformen må være det eneste IT-systemet i verden hvor man må ha være medeier for å få lov til å bruke det.

At de første kommunene som signerte på Helseplattformen gikk skoene av seg fordi de manglet kunnskap, kan være forståelig. Men det blir mer alvorlig, når de samme kommunedirektørene flere måneder etter «go live», opptrer som selgere og sannhetsvitner for Helseplattformens fortreffelighet.

Det skjer i samme periode som Helsetilsynet konkluderte med at pasientsikkerheten var satt i fare, og brukerne klaget høylytt. Å være både eier og kunde av Helseplattformen, synes uryddig.

Kommunene som har gått inn som eiere, har påtatt seg en begrenset risiko siden Helseplattformen er organisert som et aksjeselskap. Men vil en begrenset risiko i et norsk AS kunne gjøre seg gjeldende i amerikansk rett? Kan Helseplattformen risikere et motsøksmål fra Epic i USA, hvor aksjonærene kan bli stilt overfor et solidarisk ansvar?

Er det benyttet en amerikansk kontrakt, vil det kunne bety at verneting blir i USA i staten Wisconsin: Det vil gjøre det svært vanskelig å komme seg ut av kontrakten, og ekstremt kostnadskrevende.

Er det en av årsakene til at styreleder i Helse Midt-Norge, Odd Inge Mjøen, etter siste styremøte uttalte: «Det er ingen vei tilbake?»

Helse Midt har fått levert noe annet enn de i etterspurte i anbudet. For de fleste innkjøpere ville det da være naturlig å heve kjøpet og kreve erstatning.

I anbudet basert på kravspesifikasjonen, etterspurte Helse Midt en ferdig utviklet løsning. Det er oppsiktsvekkende at Helse Midt nå uttaler: «Helseplattformen er en løsning som aldri vil bli stemplet ferdig.»

Dersom Statens avtaleverk (SSA) er brukt, skulle kriteriene for godkjenning av leveransen være tydelig. Er ikke den malen fulgt, er det tatt en kjemperisiko.

Nå er det så mange feil i Helseplattformen at de selv har slått alarm. De greier ikke å holde tritt med feilrettingen, til tross for over 500 ansatte.

3. november gikk ni nye kommuner inn som brukere av Helseplattformen og økte dermed antallet til 19. Hva får ansvarlige politikere til å si ja til et prosjekt som ifølge Helsetilsynet setter pasientsikkerheten i fare, øker kostnadsnivået og gir dårligere effektivitet i helsevesenet?

Kostnadsbildet er høyst usikkert. Rapporten fra BCG, som kom i august, slår fast at det er brukt 6 milliarder kroner så langt. Budsjettet var på 2,9 milliarder. Hvilke risikovurderinger har de ni nye kommunene gjort, når budsjettet har sprukket med 3,1 milliarder og ventes å øke ytterligere? Kostnadsestimatene lagt til grunn fra kommunene er totalt verdiløse.

Helseminister Ingvild Kjerkol skriver følgende i en redegjørelse den 17.2.23: «(...) Helse Midt-Norge RHF er gitt et lån tilsvarende 70 pst. av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten og at det er etablert en tilskuddsordning tilsvarende 100 pst. av investeringskostnaden for kommunene og fastlegene. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.»

Her er det ikke snakk om noen gratis lunsj. Det blir ikke bedre av at kostnadene vil fortsette å stige, og renta vil holde seg høy også i 2024. Risikovurderingene har igjen sviktet i Kommune-Norge.