Lom kommune fikk gjennom Gnist-programmet bistand fra et tverrfaglig team til å lage en helhetsplan for klimavennlig og fleksibelt byggeri, tilpasset eksisterende omgivelser, som også legger til rette for gode sosiale møteplasser, skriver Tor Inge Hjemdal.

Lom kommune fikk gjennom Gnist-programmet bistand fra et tverrfaglig team til å lage en helhetsplan for klimavennlig og fleksibelt byggeri, tilpasset eksisterende omgivelser, som også legger til rette for gode sosiale møteplasser, skriver Tor Inge Hjemdal.

Foto: Ola Ø. Rossehaug / Mediehuset Fjuken
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hold Norge innovativt med design og arkitektur

Hvis kommunene skal tenke nytt om voksende utfordringer, kan ikke regjeringen gi penger med den ene hånden og ta fra dem kompetanse og verktøy med den andre.

Våre 356 kommuner har svært ulik geografi, demografi og økonomi. Likevel snakker de samme språk, om fraflytting i distriktet, mangel på kompetent arbeidskraft, utenforskap eller aldrende befolkning.

Kanskje skyldes det at de har de fått midler som skal gå til å jobbe med disse temaene. Men ingen av dem er utfordringer i seg selv. De er generaliserte symptomer som vokser ut fra forskjellige geografiske kontekster.

Det første steget mot å løse et problem er å kjenne igjen hva problemet er.

Snakker vi om å motvirke fraflytting, er det ikke én årsak til fraflytting som er gjeldende alle steder. Det er ulike forklaringer i hver kommune, enten det er geografisk plassering, tilgang på interessante arbeidsmuligheter, kultur- og fritidstilbud eller andre årsaker.

Da kan ikke løsningen kan være å sende penger til generelle definerte tiltak, men heller å finne ut hva som er årsakene lokalt og utforme tiltak som passer disse.

Det første steget mot å løse et problem er å kjenne igjen hva problemet er. Skal en kommune komme framover, må den forstå utfordringene i sin konkrete geografiske og sosiale kontekst. Der kan designfaget bidra. Å stille de riktige spørsmålene er designeres kjernekompetanse.

DOGA har utviklet Gnist-programmet. Rundt to tredjedeler av alle norske kommuner, over 200, har nå gjennomgått kompetansedelen av programmet. I tillegg har en rekke kommuner deltatt i innovasjonsdelen av programmet hvor de har jobbet fram svært nytenkende løsninger i tett samarbeid mellom kommunen, det lokale næringslivet, frivilligheten og de som bor der.

Gjennom bruk av designmetodikk, har kommunene nå fått et klarere bilde av kommunenes utfordringer og nye verktøy for hvordan de skal løse dem.

Åseral er et godt eksempel. Kommunen ønsket å endre fokus til mer fremtidsrettet hytteutbygging for å ivareta sårbar natur og bidra til lokal samfunnsutvikling med flere møteplasser og næringsutvikling.

Gjennom deltakelse i Gnist-programmet i 2022 har kommunen utarbeidet en firetrinns veileder for hytteutbygging. Basert på dette arbeidet har kommunen foreslått å ta ut hytteområder fra arealplanen, og jobber videre med forslag til å utvikle sentrum, aktivitetstilbudet og støttefunksjoner for eksisterende hytter. Dette arbeidet har stor overføringsverdi til andre hyttekommuner.

Et annet eksempel er Lom kommune – en turistdestinasjon som sliter med både boligmangel og synkende innbyggertall. Med utgangspunkt i en tomt i Lom sentrum har kommunen utforsket hvordan de kan svare ut boligbehovet på en bærekraftig måte.

Gjennom Gnist-programmet fikk kommunen bistand fra et tverrfaglig team bestående av både urbanister, planleggere, arkitekter, eiendomsutviklere og jurister. Resultatet er en helhetsplan for klimavennlig og fleksibelt byggeri, tilpasset eksisterende omgivelser, som også legger til rette for gode sosiale møteplasser. 

Dette arbeidet har så stor overføringsverdi til andre distriktskommuner med boligutfordringer at Husbanken nå støtter kommunen med midler til å videreutvikle modellene.

Mange kommuner er små, og de fleste har begrensede ressurser til å bygge opp egne kompetansemiljøer på eksempelvis design og arkitektur. Krever vi det av dem, vil det også skape forskjeller på store og små kommuner, på kommuner med dårlig og god økonomi.

Våre undersøkelser viser at kommuner ønsker gryteferdige løsninger og noen å holde i hånda i innovasjonsarbeid og nytenkning. Hele offentlig sektor trenger å tenke nytt rundt kommunale tjenester, steds- og næringsutvikling og organisering – de trenger å bygge kunnskap og kompetanse omkring det å jobbe innovativt.

At regjeringen, i forslaget til statsbudsjett for 2024, forslår økt bevilgning til tiltak som områdesatsinger og bygdevekstavtaler, er vel og bra. Men når regjeringen samtidig kutter til kompetanse som DOGAs innovasjonsprogrammer for offentlig sektor, kan resultatet fort gå i minus likevel.

DOGA har ferdige programmer som har gitt gode resultater og som det offentlige ønsker. Vi ønsker å fortsette å tilby design- og arkitekturfagenes verktøy og metoder til hjelp med problemløsning i kommune, fylke og stat. Å fortsette med det er langt bedre enn å pøse penger på kommunene og håpe på det beste.