Hva er best – pensjonskasse eller forsikret løsning?

Rundt om i kommunene pågår det diskusjoner i ulike fora knyttet til konkurranseutsetting av egen pensjonsordning. Pensjon representerer en av de høyeste kostnadene for kommunene, og det er åpenbart fornuftig å utrede mulighetene.

Pensjonskostnadene kan påvirkes, så kommunen bør selvsagt vurdere mer enn én leverandør, herunder om den er tjent med å legge pensjonsordningen i en egen pensjonskasse.

Vi har fulgt debattinnleggene om Pensjonskontorets pensjonsveileder med interesse. I et innlegg fra Pensjonskontoret i Kommunal Rapport 27. juli, tegnes et bilde av pensjonskasser som er vanskelig å kjenne seg igjen i.

Spesielt kjenner vi oss ikke igjen i uttrykket «syntetisk pensjonskasse». Det skulle innebære at en pensjonskasse er noe «kunstig», eller mindreverdig – en beskrivelse svært få har hørt tidligere.

Både kommunale pensjonskasser og såkalt nøkkelferdige pensjonskasser med innleid daglig ledelse er veldrevne og gjennomregulerte virksomheter. Nøkkelferdig innebærer at en virksomhet har utkontraktert de aller fleste pensjonstjenester til en profesjonell aktør. Pensjonskassens styre har imidlertid full kontroll, herunder ansvaret for at alle regler overholdes.

Det er omfattende krav til kontrollsystemer og -funksjoner, soliditet, oppfølging av kapitalforvaltningen, myndighetsrapportering, egnethetsvurderinger av styre og administrasjon, med mer. Dessuten har rettighetshaverne minst ett oppnevnt styremedlem.

Ytterligere regelverk som i enda større grad skal sikre at pensjonskassen er robust og solid, både på kort og lang sikt, er på vei. Blant annet krav til nye nøkkelfunksjoner og utvidede krav til informasjon mot rettighetshaver, virksomheten og de ulike tilsynsorganer.

Det er helt riktig som Pensjonskontoret påpeker – det kreves både kompetanse og kapasitet for å drive en pensjonsinnretning på forsvarlig vis. I vurderingen av operasjonell risiko er det viktig at man forstår helheten i pensjonskassens organisering. Kommunale pensjonskasser er godt drevet med kompetente administrasjoner. Det er et tett samarbeid pensjonskassene imellom, hvor de løpende kan trekke lærdom av hverandres erfaringer.

I tillegg har pensjonskassene tilgang til en velutviklet og profesjonell leverandørindustri, som kan støtte pensjonskassen med IT-systemer, fagkompetanse og ressurser innenfor alle virksomhetsområder. Det være seg kapitalforvaltningstjenester, aktuar og risikostyring, eller pensjonsadministrasjon og pensjonsutbetaling.

Pensjonskassene er dermed i en sterk posisjon ved at de til enhver tid kan velge den beste leverandøren for å løse det behovet de måtte ha. At pensjonskassene er godt drevet og regulert både nå og i fremtiden er det ingen tvil om, og resultatene uteblir ikke.

Kommunale pensjonskasser har lang historikk, eksempelvis ble Bergen etablert i 1907 og Trondheim etablert i 1913. De har fått følge av en lang rekke kommuner og fylkeskommuner, nå 20 i tallet.

Også de senere årene er det etablert nye kommunale pensjonskasser, med stor oppside for egne kunder, blant annet i Molde, Asker, Harstad, Lørenskog og Tromsø. I tillegg har mange private selskaper opprettet egne pensjonskasser, flere med offentlig tjenestepensjonsplan. Samlet sett har pensjonskassene hele 460 milliarder kroner til forvaltning, og har god grunn til å være godt fornøyd med det valget de har tatt.

Kommunen bør analysere og utrede hva som er den gunstigste innretningen for å gjennomføre pensjonsløftet til egne ansatte, og det blir feil å gi et bilde av pensjonskasse som risikabelt og et sjansespill. Den pensjonsansvarlige i kommunen må sørge for at alle sider blir belyst og spesielt tenke på størrelse på kommunen, demografi, arbeid med seniorpolitikk og HMS-arbeid.

I tillegg kommer ønsket medbestemmelse på kapitalforvaltning, hvilken kapital kommunen har tilgjengelig og om den ønsker pensjonskostnader ut fra solidarisk fellesskap eller egen bestand og aktivitet.

Valg av innretning kan ha stor betydning for kostnadene og ikke minst avkastningen på pensjonsmidlene. Muligheten for meravkastning er en av beveggrunnene for å etablere egen pensjonskasse. 1 prosent meravkastning i snitt utgjør store summer for kommunene! Dette, sammen med målrettet seniorpolitikk, har gitt kommuner med pensjonskasse betydelige besparelser, som igjen frigjør midler til andre gode formål i kommunen.

Det er mange meninger om hva som er beste måten å innrette sin pensjonsordning på. Pensjonskasse passer ikke for alle kommuner, men det er på sin plass å utforske samtlige muligheter når man vurderer sin pensjonsleveranse. Det er derfor viktig at også pensjonsveilederen har en balansert fremstilling av de valgmulighetene en kommune står overfor.