Hva får de – hva kan de miste?

Nabopraten har startet over hele landet. Den handler om regjeringens mål om større kommuner med økt kapasitet og kompetanse, og som legger til rette for en bedre samfunnsutvikling og -planlegging. Nå er det viktig å sette i gang prosesser som gir gode svar.

I den nye rapporten Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing ser vi litt av hva som fremmer og hva som hemmer et slikt utfall.

Åpne, inkluderende prosesser

God innbyggermedvirkning kan bidra til større tillit til den lokale prosessen. Dette betyr aktiv involvering av alle grupper av innbyggere (også ungdom), næringsliv og kommunalt ansatte for å få fram spørsmål om og argumenter for og imot sammenslåing.

Innbyggermedvirkning skaper engasjement, dekker informasjonsbehov og gjør det mulig for innbyggere å bestemme seg for hva de mener om kommunesammenslåing. Dette er viktig kunnskap for de lokale politikerne som skal ta den endelige avgjørelsen.

Ordførerne i Ølen og Vindafjord startet sammenslåingsarbeidet med å sende brev til alle innbyggerne med informasjon om formålet med prosessen. Senere hadde de bygdemøter og egne møter med næringslivet. I Aure og Tustna ble det sendt ut pressemeldinger om status og framdrift etter hvert møte i styringsgruppa. I Ramnes og Våle fikk alle husstandene i begge kommunene flygeblad i postkassen hver annen uke.

God og bred informasjon

I de prosessene som nå går lokalt i hele landet, vil det være viktig for kommuneledelsen å ha god oversikt over hva innbyggerne er opptatt av ikke å miste. Kommuneledelsen bør kartlegge hvilke fysiske, sosiale og kulturelle elementer dette konkret dreier seg om. Kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget må være så bredt som mulig, og dekke alle forhold vi vet har betydning.

Kommuneledelsen må gi innbyggerne informasjon om hva endringene vil gå ut på og være balansert og nyansert i informasjonsopplegget. I Kristiansund og Frei var det en egen informasjonskomité som skulle se til at informasjonen til innbyggerne ble så objektiv som mulig.

De fleste innbyggere vil vite mest mulig konkret om hva de vil miste, hva de vil beholde, hva som kommer isteden og hva som vil bli nytt. Alle sider må belyses, både hvilke muligheter sammenslåingen gir og om det blir noe som forsvinner. Det vil skape mer tillit til informasjonen og prosessen.

Det er en fordel å avklare viktige premisser så tidlig som mulig, for eksempel hvor kommunesenteret i den nye kommunen vil være, rådhusplassering og hva som skjer med ansatte ved en sammenslåing.

Lokale politiske og administrative ledere i førersetet

Selv om kommunereformen er satt i gang av regjeringen, er det lokale eierskapet viktig. Lokale ledere må drive prosessen ut fra lokale forhold, utfordringer og muligheter. Ordfører og rådmann må ha klare anbefalinger, og disse må kommuniseres til innbyggere, næringsliv og nabokommuner. I prosessen Mosvik/Inderøy kunne innbyggerne i Mosvik til faste tidspunkt møte ordføreren på kaffebaren i sentrum.

I de sju kommunesammenslåingene som er gjennomført i Norge siden 2000, ser vi at kommunens elite (ordfører og rådmann) har kommunisert godt med innbyggerne. Innbyggerne har hatt tiltro til argumentene og ikke opplevd at eliten har «snakket forbi» dem. I tillegg har det vært politisk engasjement i den forstand at lokale politikere har flagget sine synspunkter i den offentlige debatten.