Hvor går kommunene videre etter Hans?

«Det er en tid før Hans og en tid etter Hans», sa direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på Dagsrevyen 19. august.

På samme tid lå flere steder og områder i Norge under vann, broer var kollapset, veier regnet bort og hundrevis av mennesker hadde blitt evakuert fra hjemmene sine på grunn av rasfare. Flere kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere hadde satt krisestab.

Aarsæther varslet at det skulle settes i gang et arbeid med å utforme strengere regler for planlegging og bygging etter uværssommeren. Gjeldende veiledere og regelverk ble tatt på senga av Hans – bokstavelig talt.

Nå ser myndighetene at det er behov for endring, justering og oppdatering. Det er en tid etter Hans – og den må følges opp klokt.

Vi ser at geografiske data, innsikt og analyser er grunnleggende og avgjørende for å være så godt forberedt som mulig. Faginstanser og sektorer har informasjon, data og innsikt – men vi erfarer at det er vanskelig å få et felles situasjonsbilde på tvers av de ulike risikoområdene. Dessuten ser vi at det er mange som ikke har kompetanse og ressurser til å tilegne seg denne type kunnskap.

I Dagsrevy-saken fra 19. august slås det fast at flomsommeren avdekket at flere kommuner tenker beredskap hver for seg. Det er et tankekors. Selv om veiledere og regelverk skal revideres og endres, er det også behov for konkrete verktøy og samarbeid som går på tvers av administrative grenser.

Landområdene i Norge er heldigvis godt dokumentert, og viktig for å forstå omfanget av ekstremværet Hans og hvordan vi kunne møte det.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i så måte en spydspiss innenfor deling av kart og geografiske fagdata, og var og er en avgjørende premissleverandør av innsikt til flere sektorer og etater som var involvert i Hans.

Også Kartverket er avgjørende, og særlig store, nasjonale kartlegginger som høydemodellen, er avgjørende for oss som skal lage tjenester og løsninger for både fagfolk og innbyggere.

I det videre arbeidet mener vi at DSB og nasjonale myndigheter må løfte fram konkrete, landsdekkende data og digitale løsninger, ut over regelverk og veiledere. Norske kommuner og andre trenger konkrete, digitale verktøy.

«Klimakverna» er et prosjekt i regi av Norsk klimaservicesenter (KSS). Dette er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE og Bjerknessenteret. Formålet er å skape en nasjonal dataplattform som skal ivareta og effektivisere verdikjeden fra globale og regionale klimaframskrivninger til kunnskap for lokal klimatilpasning. Dette er i våre øyne et viktig arbeid.

Samtidig må vi ikke undervurdere behovet for gode, lokale analyser og kompetanse. Husk at over halvparten av norske kommuner vil slite med å stille med ressurser og kompetanse for å utarbeide en oppdatert risikovurdering på egen hånd i en fremtidig ny hendelse av samme dimensjon som Hans.

«Klimakverna» vil bistå til å adressere denne problemstillingen, men det vil neppe løse alle lokale utfordringer og problemstillinger.

Vi mener at geomatikkbransjen blir viktige aktører i arbeidet med å skape gode løsninger. I Geodata har vi blant annet skapt et klimarisikodatasett, som kan gi alle et oppdatert bilde på risikopåvirkning: Hva blir berørt, hvilke type risiko, hvor og hva er konsekvensen? Alt dette er basert på offentlige åpne data.

Vi mener videre at det også er behov for et komplett landsdekkende dreneringslinjedatasett, og vi har allerede utviklet denne tjenesten. Kommunene bør ha tilgang til en detaljert overflatemodell som gir så fine og nøyaktige nedslagsfelter på all mikrotopologi som er mulig å skape. Det vil gi en mulighet til å beregne hvor vann vil akkumuleres langs jordoverflaten, og være viktig i det preventive arbeidet.

Dette er noen eksempler på teknologi og løsninger som treffer bredt og er konkrete, og som vil bidra til å skape felles situasjonsforståelse på tvers av fag og sektorer.

Nasjonale myndigheter har innsett behovet – nå gjenstår det å skape og utvikle løsninger som svarer opp muligheter og behov framover. Geomatikkbransjen er i alle fall klar til å bidra.