Hvor gjør de av kommuneoverlegen til neste pandemi?

Den lille familien kom ut på kirketrappa etter julaftens gudstjeneste. Vel ute, i ekkoet fra Deilig er jorden, spør 5-åringen: «Mamma, hvor gjør de av presten til neste jul?»

Vi er på vei ut av en pandemi, og for mange av oss er det fristende å spørre: Hvor gjør kommunene av kommuneoverlegen til neste pandemi?

Det er ingen tvil om at kommuneoverlegene/smittevernoverlegene har hatt en avgjørende rolle i vår pandemihåndtering. De har vært og er en kritisk ressurs.

Med faglig integritet og stødig hånd har de organisert testing, isolering, smitteoppsporing og karantene, og bidratt sterkt til at sykehusene har hatt kapasitet til å håndtere de alvorlig syke.

Mange har snakket om pandemihåndteringen som en dugnad. Dugnad er «frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i et fellesskap».

Bare en tredjedel av kommuneoverlegene har avtale om vakt i arbeidsavtalen sin. De fleste har ingen ekstra godtgjørelse for arbeid utenom vanlig arbeidstid, noe det har vært rikelig av over lang tid. Her er det snakk om en betydelig dugnadsinnsats fra kommunens medisinsk faglige rådgivere. Sjelden har gode råd vært så billige.

Som i alle kriser, er det mye skjult som kommer til overflaten. Det gjelder både kompetanse, organisering, kriseberedskap og mye annet. Mange steder har kommuneoverlegene levd anonymt i den kommunale organisasjonen, og mange steder til og med blitt sett på som et unødvendig «hår i suppa» og en utfordring for en trang kommuneøkonomi.

Noen steder spør kommunale ledere i uvitenhet: Må vi ha kommuneoverlege? Dette var vel å merke før pandemien. Men det var etter forrige pandemi.

I Bergen sluttet alle kommuneoverlegene på et kritisk tidspunkt under koronapandemien. Smittevernoverlege Karina Koller Løland sa at hun måtte jobbe hardt for å bli sett og hørt.

– Jeg har aldri under pandemien sittet plassert på et slikt sted i organisasjonen at jeg kan få gjort jobben min på en effektiv måte. Det har vært utfordrende, og da er det vanskelig å ha det overordnede smittevernfaglige rådgivningsansvaret i Bergen kommune, sa Løland til Bergensavisen.

Det er ikke innlysende for alle at kommuneoverlegen hører hjemme der smittevern drøftes med tanke på befolkningsrettede tiltak. Vi har sett eksempler på at kommuner har fått opphevet sine smitteverntiltak av Statsforvalteren, fordi tiltakene ikke hadde en medisinsk faglig begrunnelse.

Hvor var kommuneoverlegen og smittevernoverlegen? Sannsynligvis ble de ikke tatt med da beslutningene om tiltak ble gjort.

Det er ulike meninger om kommuneoverlegens plass i den kommunale organisasjonen, og meningene vil nok sprike enda mer når vi får pandemien på avstand. Kommunal samfunnsmedisin har derfor en betydelig dokumentasjons- og informasjonsutfordring i tida som kommer.

Kommunene må etterspørre forskning og dokumentasjon. Det må også sentrale myndigheter gjøre. Vi må ut av tradisjonen som tilsier at kompetanse bare overføres fra sentralt til lokalt nivå, og at det er brukermedvirkning som går den andre veien.

Vi må anerkjenne at kompetanse også kan og bør overføres fra lokalt til sentralt nivå. Det er derfor prisverdig at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 ga Helsedirektoratet i oppgave å kartlegge kommuneoverlegefunksjonen i Norge.

I sin rapport skriver Helsedirektoratet at «alle kommuner bør ha avtaler som sikrer tilgang til kommuneoverlegen utover normal arbeidstid», og «alle kommuneoverleger skal ha oppnevnt en vara kommuneoverlege». Måtte det lykkes!

Så hvor gjør de av kommuneoverlegen? Forhåpentlig oppgraderes kommuneoverlegens plassering i den kommunale organisasjonen. Forhåpentlig etableres det gode vaktordninger og stedfortrederfunksjoner. Forhåpentlig gis det lønn etter kompetanse og innsats. Og forhåpentlig har kommunene og kommuneoverlegene ressurser til å ta tak i alle de andre oppgavene som har blitt nedprioritert gjennom pandemien.

Helseministeren kom nylig med 1,5 milliarder ekstra til sykehusene i sin sykehustale, som skal gi rom for å prioritere «intensivkapasiteten, beredskap og psykisk helse». Veldig bra.

Men når kommer primærhelsetjenestens tale og primærhelsetjenestens milliarder? Kunne man tenke seg et behov i kommunenes helsetjeneste for ekstra midler til «kapasitet, beredskap og psykisk helse»?

Det er i kommunene vi bor. Det er der forebygging og tidlig intervensjon skjer.

I klinikken kan en lege hjelpe (eller skade) ett menneske av gangen. I samfunnsmedisinen kan en lege hjelpe (eller skade) hele befolkningen samtidig.

Kommuneoverlegene har hjulpet oss gjennom smittebølge etter smittebølge. Det tar jeg bølgen for. Men hvor gjør de av kommuneoverlegen til neste pandemi?

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Medisin.