Hvordan forvalter vi arealene våre?

Gode arealer er en begrenset ressurs, og menneskers arealbruk er dokumentert å være hovedtrusselen mot naturgrunnlaget vårt. Hvor mye bør vi egentlig bygge ned til fordel for bolig, næringsvirksomhet og transport?

Hvilke tiltak og inngrep i arealene våre kan vi gjøre uten at det går på bekostning av naturmangfold, rekreasjonsområder og viktige samfunnsgoder? Hvor er det trygt og hensiktsmessig å bygge boliger?

Slike spørsmål jobber samfunnsplanleggere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med hele tiden. Samtidig kan det være vanskelig å få den totale oversikten over hvordan ulike tiltak påvirker hverandre. I ett område kan det for eksempel være behov for både boligbygging og vern av dyrkbar jord. Det betyr at vi må være kloke når vi forvalter arealer og bestemmer hvor vi skal bygge – og ikke bygge.

Vi i Viken fylkeskommune har laget det aller første kartbaserte arealregnskapet for fylket. Dette pilotregnskapet, som er det første i sitt slag i Norge, skal utvikles de neste to årene. Det skal danne grunnlag for utvikling av arealregnskap også for kommunene i Viken og de framtidige, nye fylkeskommunene fra 1. januar 2024. Vi er godt i gang, sammen med pilotkommunene Nordre Follo, Asker, Bærum, Fredrikstad, Sarpsborg, Hole, Hol, Gol og Hemsedal.

Samfunnsplanleggere og lokale folkevalgte får et verktøy som skal gjøre dem bedre i stand til å ta gode, informerte valg. For befolkningen blir det lettere å følge med på hvilke prioriteringer som gjøres av lokale folkevalgte. Arealregnskapet blir derfor et verktøy som vil styrke demokratiet.

Det kartbaserte arealregnskapet består blant annet av ulike temakart over nåværende og planlagt arealbruk, jordbruksareal, verdifulle naturverdier og områder med samfunnsrisiko i fylket vårt. Totalt åtte viktige temaområder er framhevet.

Arealregnskapet skal utvikles til et virkemiddel for en bærekraftig og framtidsrettet arealplanlegging i kommunal sektor. Vi står overfor mange dilemmaer: Mange arter, artsgrupper og naturtyper er i tilbakegang i Viken. Oslofjorden er i alvorlig, økologisk krise og er avhengig av kraftfulle tiltak på mange områder.

Videre er Viken et viktig jordbruksfylke, men fra 2005 til 2018 mistet vi årlig i gjennomsnitt mer enn 2,5 km² dyrket og dyrkbar jord. De pågående klimaendringene forsterker den negative trenden, og skaper nye utfordringer når vi gjør inngrep og endringer.

I møte med alle disse dilemmaene har jeg stor tro på at arealregnskapet kan hjelpe oss med å finne gode løsninger. Det vil i sin tur hjelpe oss til å nå målet om å bli et bærekraftig lavutslippssamfunn innen 2030, og sette folk og folkevalgte i stand til å følge opp slik at vi kommer oss dit.