Fosterhjem skal nå velges og godkjennes av kommunen barnet kommer fra, skriver Solveig Horne. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Fosterhjem skal nå velges og godkjennes av kommunen barnet kommer fra, skriver Solveig Horne. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Klarere ansvar til kommunene

Fosterhjemsomsorgen er en oppgave som i hovedsak best kan løses lokalt.

Meldingen om fosterhjem er ett av tre viktige bidrag til utvikling av barnevernet som regjeringen legger fram i år.

Regjeringens fosterhjemsmelding skal gi en bedre hverdag for barn i fosterhjem. Vi vil tydeliggjøre kommunenes ansvar på fosterhjemsområdet og gi dem større ansvar for rekruttering av fosterhjem. Vi ønsker mer bruk av faglige anbefalinger, og vil avvikle refusjonsordningen for dyre fosterhjem.

Dette var noen av forslagene jeg presenterte da regjeringen for knappe to uker siden la fram den første stortingsmeldingen om fosterhjem. Gjennomgående har meldingen tiltak som tar sikte på mer kommunalt selvstyre og ansvar.

Begrunnelsen for dette er enkel: Fosterhjemsomsorgen er en oppgave som regjeringen mener i hovedsak best kan løses lokalt.

Ansvaret til kommunene

Vi vil bedre kvaliteten på råd, veiledning og oppfølging til fosterforeldrene. Dette er et ansvar kommunene allerede har, og som er fullfinansiert gjennom rammeoverføringen.

Mange kommuner følger opp dette på en god måte. Men, som jeg sa da meldingen ble presentert, det er også en god del kommuner som må skjerpe seg. Det dokumenteres klart i tilsynsrapporter fra fylkesmennene og Statens helsetilsyn.

Også fosterforeldre selv etterlyser mer veiledning og oppfølging. Bedre oppfølging vil gi mer stabilitet for barna og tryggere rammer for fosterforeldrene når det røyner på.

Rekrutteringsansvaret

I dag er ansvaret for rekruttering av fosterhjem i hovedsak et ansvar for Bufetat, selv om kommunene også rekrutterer fosterhjem selv. I meldingen signaliserer jeg at et forslag om endret ansvar for rekruttering vil bli sendt på høring.

Meldingen varsler også at kommunene kommer til å få plikt til å vurdere bruk av familieråd eller liknende når barn skal i fosterhjem. Hensikten er at barnevernstjenesten alltid skal se om det er ressurser og muligheter hos voksne barnet allerede kjenner, når barnet trenger nytt bosted. For mange barn vil det være positivt å kunne beholde kontakten med sin familie, sitt nærmiljø og sine venner.

Forenkling

I dag er det slik at den kommunen som har vurdert at et barn trenger fosterhjem, ikke har det endelige ordet ved valg og godkjenning av fosterhjemmet dersom det ikke ligger i barnets hjemkommune. Regjeringen ønsker å forenkle dette.

Vi mener det er de ansatte i den kommunen barnet har bodd i, som vet best hva dette barnet trenger. Det er også fagfolkene i denne kommunen som har anbefalt at barnet skal i fosterhjem. Derfor vil vi gi ansvaret også for valg og godkjenning av det enkelte fosterhjem til den kommunen barnet kommer fra.

I tillegg til at dette innebærer en forenkling av dagens regelverk, mener jeg det også vil styrke kvaliteten, fordi barnevernsarbeiderne som kjenner barnet vil prøve å finne et fosterhjem som kan møte barnets behov.

Rammebetingelsene

Noen barn og spesielt ungdommer trenger behandling og tett oppfølging mens de bor i fosterhjem. For en del av disse vil det være nødvendig med frikjøp av fosterforeldre, men mange av fosterbarna trenger først og fremst et trygt hjem. Om dagen skal de gå i barnehage eller på skole, som andre barn. Derfor mener regjeringen det er riktigere å satse mer på veiledning og oppfølging, framfor ekstra økonomisk kompensasjon.

Men, som meldingen understreker, der det kan begrunnes ut fra behovet til det enkelte barn, da skal selvsagt også økonomi kunne telle med.

Refusjonsordningen

Både kommunale og statlige barnevernsmyndigheter har pekt på at den eksisterende refusjonsordningen der kommunene med spesielt høye fosterhjemsutgifter i enkeltsaker kan få refusjon fra staten, er en byråkratisk og tungvint ordning. Regjeringen foreslår derfor å avvikle refusjonsordningen.

Meldingen er også krystallklar på at en forutsetning er at de midlene som i dag nyttes til denne ordningen, skal overføres til kommunene. I 2014 utbetalte Bufetat 375 millioner kroner til dette. Sammen med kommunene må vi finne fram til gode overgangsordninger, avviklingen skal ikke gå ut over fosterbarna.

Barnevernet fornyes

Meldingen om fosterhjem er ett av tre viktige bidrag til utvikling av barnevernet som regjeringen legger fram i år. Nå kommer også et høringsnotat om kvalitet og struktur i barnevernet.

I august legger Haugli-utvalget fram forslag til en ny barnevernslov. Til sammen betyr dette at vi legger grunnlaget for å utvikle et framtidsrettet barnevern der både faglig innhold, kvalitet, ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene og en moderne lovgivning inngår. Dette skal komme barn og familier til gode.

Jeg gleder med til en spennende og konstruktiv dialog med Kommune-Norge om dette.