Kommunale selskaper blir oversett i klimakampen

Klimautvalget 2050 understreker i sin nylige rapport (NOU 2023:25) at Norge har store problemer med å oppfylle klimamålene. Vi har kuttet under 5 prosent av klimagassutslippene siden 1990, og innen seks år må vi ha økt dette til 55 prosent.

Gapet mellom ambisjon og handling er så stort at det svekker vår troverdighet i klimapolitikken.

En varig omstilling til et lavutslippssamfunn krever innsats på alle nivåer og et bredt samarbeid mellom relevante aktører. Kommunene har i lang tid delegert viktige oppgaver – særlig innen tekniske tjenester – til kommunalt eide selskaper. Disse driver blant annet avfallshåndtering, havnevirksomhet, kollektivtransport og energiproduksjon. Alle er vesentlige områder for å redusere klimagassutslipp og utvikle bærekraftige lokalsamfunn.

Samfunnsbedriftene organiserer disse virksomhetene, og mener at de kan spille en mye større rolle i den grønne omstillingen. Men de trenger anerkjennelse, støtte og kraftfulle virkemidler.

På landstinget i KS i februar sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at han ikke får gjort jobben sin uten kommunene. Det er en tanke flere burde tenke i klimakampen.

Både FN, Klimautvalget og Miljødirektoratet har en voksende bevissthet om kommunenes rolle i klimaarbeidet. Miljødirektoratet mener at over halvparten av de 85 klimatiltakene som kan ta oss til 2030-målet, krever handling fra kommunal sektor.

Dessverre overser man ofte de kommunale selskapene. Da finner man heller ikke virkemidlene som kan ta ut potensialet.

Økt gjenbruk av ressurser krever investeringer i avanserte sorteringsanlegg i avfallssektoren. Dette er kostbar infrastruktur som ikke har tilfredsstillende finansieringsløsninger i dag.

For å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, er det nødvendig å flytte mer godstransport til miljøvennlig sjøtransport. Det krever investering i havneinfrastruktur og bedre tilrettelegging av innfartsårer til havnene fra både sjø og land.

En storstilt elektrifisering av samfunnet gir behov for mer kraftutbygging. Det krever bedre tilrettelegging for flere lokale kraftprosjekter.

Klimapanelet påpeker at det trengs en helhetlig plan med kraftfulle tiltak for å håndtere klima- og naturkrisen i en verden der energi og areal er begrenset. De understreker behovet for at staten tar et større ansvar i klimapolitikken, fordi hver enkelt kommune ikke alltid klarer å se helheten og det som er gunstig for klimaet.

Kommunale selskaper gir allerede betydelige bidrag til miljøet gjennom fornybar energi, nullutslippsløsninger i transportsektoren, effektiv avfallshåndtering og sirkulære løsninger. Men de står overfor økonomiske utfordringer som gjør det vanskelig å realisere det virkelig store potensialet. Vi trenger derfor statlige støtteordninger, økonomiske insentiver og reguleringer for at de lokale aktørene skal kunne levere på nasjonale klimamål.

Kommunene samarbeider godt med sine selskaper gjennom god eierstyring og aktiv dialog om de lokale utfordringene. Men skal vi ha en helhetlig innsats for å nå nasjonale klimamål, trenger vi også en helhetlig nasjonal klimapolitikk som legger til rette for alle store og små klimatiltak i lokalsamfunnene.