Kommune-Norge støtter resultatet i lønnsoppgjøret

I Kommunal Rapport sist uke stiller Geir H. Moen fra Utdanningsforbundet i Innlandet spørsmål ved den politiske forankringen av KS' forhandlingsmandat.

Jeg kan forsikre Moen og andre om at både løsningen i årets lønnsoppgjør og også KS’ forhandlingsmandat står fjellstøtt i Kommune-Norge. Det er ikke noe grunnlag for hans personangrep på KS’ arbeidslivsdirektør og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

I juni ble KS enige med forhandlingssammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne om en løsning i årets lønnsoppgjør. Over 75 prosent av kommuner og fylker deltok i uravstemningen om resultatet, og alle stemte ja. Det er rekordstor oppslutning, som gjør at resultatet har bred støtte i Kommune-Norge.

Før forhandlingene startet, ble KS’ forhandlingsmandat enstemmig vedtatt av KS’ politisk representative hovedstyre. Politiske organer i tre av fire kommuner ga i forkant innspill til forhandlingsmandatet. Dette er en svært sterk forankring.

Den store oppslutningen i uravstemningen viser at resultatet i lønnsoppgjøret gjenspeiler de klare signalene fra folkevalgte i Kommune-Norge: Det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene.

37 av 40 fagforbund i kommunesektoren har også behandlet og støttet resultatet, mens de tre lærerorganisasjonene er uenige med alle og har valgt å gå til streik.

Det er legitimt, men da må også lærerorganisasjonene ta ansvaret for konsekvensene – at det gjør skolestarten vanskelig for mange tusen elever. Det er et stort ansvar å ta etter at barn og unge har hatt en tøff skolehverdag i to år under pandemien.

Konflikten som nå pågår, må finne sin løsning mellom partene, det vil si mellom KS og lærerorganisasjonene, og ved hjelp av Riksmekleren. Den kan ikke løses av verken lokale eller nasjonale politikere.