Kommunene må rustes for ekstremvær

Et klima i endring vil gjøre naturfarer, som flom, stormflo, skred og ekstremnedbør vanligere i norske kommuner. Derfor må vi forebygge og beskytte allerede nå. Alternativet vil bli mye dyrere.

Herjingene under ekstremværet Hans i fjor gjorde skader for milliarder i norske kommuner.

På oppdrag fra Finans Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI nylig utredet at kostnadene ved vær- og naturfarerelaterte hendelser i Norge allerede nå ligger på hele 5,5 milliarder kroner hvert år.

Og verre skal det bli: Uten ytterligere tiltak vil dette beløpet øke til 19 milliarder kroner årlig i år 2100. Det betyr en samlet kostnad på svimlende 265 milliarder kroner fram mot århundreskiftet.

Riktignok lover regjeringen økt satsing på forebygging, men gapet som skal tettes for å sikre vedlikehold og beredskap er stort, som påpekt av både Riksrevisjonen og Gjerdrumutvalget.

NVE har sammen med NGI og PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse (ikke medregnet fritidsbebyggelse) mot flom og skred alene vil koste 85 milliarder fram mot år 2100. Menon Economics og NGI anbefaler at den statlige rammen for forebyggende tiltak økes fra dagens 0,5 til 3–6 milliarder kroner per år.

Forskere fra Cicero erklærte i fjor at det ikke lenger finnes noen reell mulighet til å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Behovet for handling er større enn noen gang. Vi må etablere beredskap raskere enn den akselererende trusselen fra klimaendringene.

Kommunene er både lokal planmyndighet og beredskapsmyndighet, og spiller en helt sentral rolle i å holde klimarisikoen i samfunnet på et akseptabelt nivå.

Det er en sammensatt og krevende oppgave. Kommunene selv peker på økonomi, bemanning, kunnskap og organisering som viktige barrierer i det lokale arbeidet med klimatilpasning.

Å høyne den norske klimaberedskapen må være et nasjonalt løft. Vi må legge til rette for et samarbeid mellom kommuner, kunnskapsmiljøer, næringsliv og andre offentlige aktører som setter kommunene i stand til å kunne ta i bruk morgendagens løsninger for å beskytte bygninger og infrastruktur og overvåke faren for flom, skred og andre naturskader.

Eksemplene på vellykkede tiltak som vi kan lære av, er flere. En flompark i Nesbyen og en forsterket demning i Skurdalsåa i Sør-Fron er gjennomførte eksempler. Skredsikring i Hammerfest og tiltak mot overvann i Fredrikstad er eksempler som, hvis de gjennomføres, vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

I tillegg trenger vi en tydelig ansvarsfordeling og bedre samordning. I dag er ansvaret fordelt på åtte departementer, 15 underliggende direktorater og offentlige institusjoner og to erstatningsskadeordninger – Norsk Naturskadepool og Naturskadeordningen.

Menon Economics og NGI foreslå å samle ansvaret for å forebygge mot vær- og naturfare og klimarisiko til én aktør.

Innovasjonsdistriktet Oslo Science City er opprettet for å styrke den typen brede samarbeid om kunnskapsbasert innovasjon som vi trenger. Nå inviterer vi alle som vil lede an i arbeidet med klimatilpasning til å bli med og rigge Norge for et tøffere klima.

Avsparket går på den nasjonale møteplassen for denne jobben: Konferansen I hardt vær, som vi arrangerer 7. mai.

Vi håper så mange som mulig fra kommuner over hele landet vil være med på dette krafttaket. For arbeidet med å ruste norske kommuner for fremtidens klima er mer enn en utgift. Det er en langsiktig investering til gode for både kommuneøkonomien, næringslivet og innbyggerne.