Kommunene trenger kvalifiserte lærere

Steinar Stømsli, leder for Utdanningsforbundet i Vestland fylke, spør i et innlegg i Kommunal Rapport om hva hovedstyret i KS har vedtatt i tilknytning til læreres kompetanse og om tariffoppgjøret.

Det er KS’ politisk valgte og representativt sammensatte hovedstyre som vedtar forhandlingsmandatet til tariffoppgjøret i kommunesektoren. Et enstemmig hovedstyre vedtok 5. april mandatet for forhandlingene som nå pågår.

Før hovedstyrets vedtak har det vært en bred politisk prosess i KS og kommunene. Som Strømsli kunne lese i Kommunal Rapport, har tre av fire kommuner og fylkeskommuner behandlet innspill til forhandlingsmandatet politisk.

I alle fylker har KS’ valgte fylkesmøter eller fylkesstyrer behandlet innspill til forhandlingsmandatet, i forbindelse med strategikonferanser i februar og mars.

Denne brede demokratiske behandlingen i organisasjonen ga KS’ hovedstyre et solid grunnlag for å vedta forhandlingsmandatet, og det gir KS’ forhandlere en sterk politisk forankring i tariffoppgjøret.

KS arbeider for best mulige nasjonale rammebetingelser slik at kommunene kan gi innbyggerne gode tjenester. Et best mulig utdanningstilbud til barn og unge er et av de viktigste ansvarene kommunene har. Da er kvalifiserte lærere avgjørende.

KS mener selvsagt at lærerutdanning er viktig. KS samarbeider godt med både staten og lærerorganisasjonene om å utdanne, rekruttere og beholde gode lærere. Lærerutdanning er den viktigste veien til å bli lærer. Fra i år uteksamineres alle nye grunnskolelærere med 5-årig masterutdanning, og vil automatisk få høyere lønnsnivå. Dette er positivt for læreryrket, for skolen og for kommunene som ansvarlige for et godt skoletilbud.

Så er KS uenig med Utdanningsforbundet i at lærerutdanning skal være den eneste veien som kvalifiserer til å jobbe som lærer. KS og kommunene forholder seg til opplæringsloven og dens forskrifter. Dette er nasjonal politikk som det er bredt politisk flertall for.

Opplæringsloven sier at de som tilsettes som lærere skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Det kan være lærerutdanning, eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». Dette er typisk lærere med høyere universitets- eller høyskoleutdanning og annen pedagogisk kompetanse. Det kan være spesialpedagoger eller lærere utdannet i utlandet.

Til sammen 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller lovens krav. Dersom vi bare skal godkjenne de som har lærerutdanning, og ikke de som har annen relevant pedagogisk kompetanse, vil vi miste mange dyktige og kvalifiserte lærere.

KS og kommunene ønsker både flere lærere med lærerutdanning, og vil beholde muligheten til å ansette lærere med annen pedagogisk kompetanse.

Det er en utfordring at 4–5 prosent av de som jobber som lærere ikke har godkjent kompetanse. KS jobber kontinuerlig for å redusere den andelen.