Debatt

Færre elever gir lavere overføringer til skole. Da er det ganske arrogant av en statssekretær å be kommunene satse mer på skole fordi de nå har gitt oss så mye penger, skriver Yngve Magnus Tvedt Fosse.
Færre elever gir lavere overføringer til skole. Da er det ganske arrogant av en statssekretær å be kommunene satse mer på skole fordi de nå har gitt oss så mye penger, skriver Yngve Magnus Tvedt Fosse.

Kunnskapsløst fra Kunnskapsdepartementet

Det er fint å få noen kroner ekstra, men det dekker knapt en tiendedel av vårt forventede underskudd for 2024.

Publisert Sist oppdatert

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet påstår i en artikkel på NRK.no at regjeringen bidrar med så mye nye penger til kommunene at de selv må løse problemene som «lederbrølet» fra Utdanningsforbundet viser til.

Det sier seg selv at beskjedne 17 millioner ikke vil føre til noen økte overføringer til skolesektoren.

I en tid der mange kommuner går med underskudd og må tilpasse driften, er det misvisende av statssekretæren å si at staten har gitt kommunene økt handlingsrom.

Askøy er en såkalt skattesvak kommune og vil med forslaget til nytt inntektssystem få 17 millioner ekstra årlig. I et budsjett på nærmere 3 milliarder kroner utgjør dette en beskjeden økning.

Askøy får fremlagt første tertialrapport for 2024 i disse dager, med en prognose på 60 millioner kroner i merforbruk for året. Dette kommer i tillegg til 80 millioner vi planlegger å bruke fra oppsparte midler for å komme i havn.

Det sier seg selv at beskjedne 17 millioner ikke vil føre til noen økte overføringer til skolesektoren. Samtidig sier befolkningsprognosene for Askøy at det skal bli 600 færre grunnskoleelever i løpet av de neste ti årene. 

Her er staten veldig klar: Du får statlige overføringer basert på befolkningen din. Færre elever gir enkelt og greit lavere overføringer til skole.

Da er det ganske arrogant av en statssekretær å be kommunene satse mer på skole fordi de nå har gitt oss så mye penger. Her burde han kanskje lest seg litt opp i forkant. Han har kanskje ikke fått med seg den store økningen i antall eldre som krever betydelige investeringer i økt eldreomsorg?

Her igjen ser vi som kommune at veksten er høy, og at vi må dreie mye av vår kapasitet til eldreomsorgen om vi skal klare å tilby et verdig tilbud i årene fremover.

Uttalelsen til Lysø om at kommuner som går med underskudd burde klare å bruke mer penger på skole, er direkte useriøs.

Det er veldig lett å sitte på sin høye hest i en regjering som bare kan hente noen ekstra milliarder fra et oljefond for å finansiere sine valgløfter, samtidig som en pålegger kommunene stadig flere krav.

Et eksempel er en «inntektsøkning» til kommunene på tampen av 2023 som i realiteten var bundet for å finansiere deres eget valgløfte om gratis SFO. Tiltaket i seg selv er jo trivelig nok, men ikke kamuflér det som inntektsvekst!

Det samme gjelder og de 6,4 milliardene Lysø henviser til i artikkelen. Der artikkelforfatteren så rett påpeker at av disse er det reelle tallet 2,3 milliarder, siden det meste går med til å dekke allerede ventede utgiftsøkninger.

2,3 milliarder kroner, dersom fordelt likt per innbygger, gir ca. 12 millioner ekstra til vår kommune. Igjen, ja, det er fint å få noen kroner ekstra, men det dekker knapt en tiendedel av vårt forventede underskudd for 2024.

Hadde det kun vært Askøy som slet, var det en sak, men over 150 kommuner gikk i underskudd i 2023.

Jeg inviterer gjerne statssekretæren til Askøy for å vise oss hvordan vi skal klare å finne flere penger til skolene i våre budsjetter.

Powered by Labrador CMS