Ledelse i sykehjem er nedprioritert

Ledere i offentlig sektor har en nøkkelrolle som tilretteleggere for både gode tjenester og personalets kompetanseutvikling. Hva som er det riktige antall ledere per medarbeider, er ikke gitt.

I en ny rapport fra Senter for omsorgsforskning sammenlignes lederspenn og ledertetthet i de største kommunale sektorene, basert på tall fra KS’ PAI-register.

Tallene viser at øverste leder i sykehjemmene i snitt har 62 medarbeidere under seg. Det er nesten dobbelt så mange som rektorene i grunnskolene har, og fem ganger så mange som barnehagestyrerne.

Det er én naturlig hovedforklaring på denne forskjellen: Sykehjemmene er i de fleste kommuner større enheter enn skolene og barnehagene. Det er i alt 5.420 barnehager og 2.740 grunnskoler i kommunene, mens det kun er 922 sykehjem.

Sykehjemsstyrerne har vanligvis ansvar for flere ansatte og har større budsjetter enn rektorene og barnehagestyrerne.

Antall medarbeidere under øverste leder er imidlertid ikke et godt uttrykk for generell ledertetthet i en organisasjon. For å finne denne må vi summere alle lederne på alle nivåene i lederhierarkiene og dele på medarbeiderne som ikke er ledere. Da viser tallene at det i snitt er 24 medarbeidere per leder i sykehjemmene, 14 i grunnskolene og to i barnehagene.

Denne betydelige sektorforskjellen handler delvis om at grunnskolene og barnehagene har langt flere fagledere uten personalansvar, for eksempel pedagogiske ledere i barnehagene.

Men også når faglederne holdes utenfor, er det flere medarbeidere per leder i sykehjem: 27 i sykehjem, 22 i grunnskole og 10 i barnehage.

Er det noe med sykehjemmene som forsvarer lavere ledertetthet?

Dette spørsmålet stilles i rapporten, men vi finner ikke åpenbare grunner. Tvert imot: Sykehjem er en uunnværlig samfunnsinstitusjon når de store hjelpebehovene oppstår, behov de aller fleste av oss vil oppleve i siste del av livet.

Før 2005 skjedde langt de fleste dødsfall på sykehus. Nå skjer de på sykehjem. I tillegg til faglig ledelse, sjonglerer lederne i sykehjem et omfattende ansvar for økonomi, turnuslogistikk, mange deltidsansatte og assistenter, høyt sykefravær, mange vikarer og utfordrende rekruttering av tilstrekkelig personell og kompetanse. Dette tilsier trolig høy og ikke lav ledertetthet.

Relativt lav ledertetthet kan tyde på at sykehjemmene i mindre grad enn andre sektorer har nådd fram eller er blitt prioritert når det gjelder ledelse. Spesielt bør lederfunksjoner på faglige sider styrkes dersom sykehjemssektoren skal nærme seg ledertettheten i kommunen ellers.

Rapporten viser at sykehjemslederne ønsker å bruke mer tid til å tilrettelegge for medarbeidernes læring og faglige utvikling. Slik faglig nærledelse er tilnærmet umulig med sektorens lave ledertetthet. Da prioriteres kun administrative hasteoppgaver.

Det er ikke bare ledertettheten som er lavest i sykehjemssektoren. Også lederopplæringen synes svakere.

Grunnskolene har helt fra 2009 hatt en målrettet satsing på sine øverste ledere gjennom den nasjonale rektorskolen i regi av Utdanningsdirektoratet. Barnehagesektoren har sin styrerutdanning.

Til tross for at Helsedirektoratet finansierer en nasjonal lederutdanning rettet mot mellomledere i primærhelsetjenesten, finner vi ingen tilsvarende målrettet «skole» for øverste ledere i de over 900 sykehjemmene i Norge. Dette til tross for at de har lederansvar for betydelig flere ansatte enn lederne i oppvekstsektoren.

Det er ikke bare lederne og ledelse som blir lavt prioritert i sykehjemssektoren. Regjering og kommuner har i liten grad vært villige til å konkretisere hva som bør være nødvendig bemanning og kompetanse i sykehjemmene, slik de har gjort for andre kommunale velferdstjenester, for eksempel grunnskole, barnehage, allmennlegetjeneste, legevakt og barnevern.

Det er ikke til å komme bort fra at det er sammenheng mellom kompetanse og tjenestekvalitet.

Flere ledere i det offentlige er ingen god politisk sak. Det er på grasroten og i direkte møte med brukerne det trengs flere folk med riktig kompetanse.

Heller ikke jeg argumenterer for flere ledere på generelt grunnlag, tvert imot. Likevel er det tydelig at sykehjemmene skiller seg ut med relativt få ledere og få kompetansekrav, til tross for krevende døgnkontinuerlige tjenester.

Som kommunal sektor er sykehjemmene etter min vurdering i bakevja når det gjelder ledelse og kompetanse.

I disse dager vedtar stat og kommune sine reviderte årsbudsjetter og til høsten er vedtas 2025-budsjettet. Vil sykehjemmene nærme seg de andre kommunale sektorene da?