Med kunnskap skal nedbygging begrenses

NRK har gjennom de siste ukene vist eksempler på nedbygging av norsk natur. Som oftest er dette arealer som ikke er utbygd fra før.

Ved hjelp av fly- og satellittbilder identifiserer journalistene 44.000 lokaliteter der vegetasjonen er fjernet de siste fem årene. Disse stedene er spredt over hele landet, hovedsakelig i utmark.

NRK påstår at «ingen har oversikt». Det kan vi ikke la stå uimotsagt.

Det er nyttig at NRK setter tematikken på dagsordenen, og samtidig viser hvordan nye teknologier og metoder kan hjelpe oss med å få en helhetlig oversikt for å ta vare på naturen.

Journalistisk arbeidsmåte er velegnet til å sette nedbygging av norsk natur på dagsordenen, men neppe egnet som et objektivt kunnskapsgrunnlag over tid. For komplekse spørsmål som vern av natur, lokalt selvstyre og nødvendig utbygging i lys av befolkningsvekst og det grønne skiftet, trenger vi en bred, dokumentert og etterprøvbar kunnskapsbase.

Det er viktig å påpeke at vi allerede har dokumentasjon som viser hvordan arealendringer fører til tap av natur. Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge i 2007 dokumenterte dette grundig. Undersøkelsen kunne gjennomføres takket være et solid datagrunnlag.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer løpende analyser og statistikk om areal, både utbygd og planlagt utbygd. Denne informasjonen, basert på offentlige kart og registre, gir en detaljert og etterprøvbar oversikt over arealendringer.

Riksrevisjonen, SSB, NIBIO og andre offentlige organer bruker data fra offentlige kart og registre for å gjennomføre arealanalyser, noe som også er grunnlaget for kommunenes arealplanlegging.

Statistikkdatabanken gir blant annet oversikt over fysisk nedbygd areal siden 2011. For eksempel økte arealet dekket av bygninger fra 490,84 km² til 582,32 km² i perioden 2011 til 2023. Det er en økning på 7,6 km² per år.

Kartverket, NIBIO, SSB og Miljødirektoratet samarbeider nå om å tilrettelegge grunnleggende data som myndighetene kan benytte for å utarbeide arealregnskap. Dette datagrunnlaget skal gjøres lett tilgjengelig gjennom fellesløsningene som etatene samarbeider om. Det forenkler arbeidet kommuner har med å dokumentere både planlagte og realiserte arealendringer og holde oversikt.

Kommunene er lokal planmyndighet, og gjennomfører prosessene med å lage og godkjenne arealplanene. Forvaltning av planene og formidling av datagrunnlaget disse skaper, skjer gjennom de nasjonale fellesløsningene i den digitale geografiske grunnmuren.

Datagrunnlaget, som er tilgjengelig gjennom fellesløsningene, sikrer åpenhet og lik tilgang til kunnskapsgrunnlaget for alle involverte.

Kunnskapsgrunnlaget består blant annet av høyde- og dybdedata, flybilder, detaljerte kartdata, landsdekkende sjø- og landkart og matrikkelen, som er Norges eiendomsregister.

Fellesløsningene, der dataene forvaltes og gjøres tilgjengelig, utgjør kunnskapsgrunnlaget som blant annet gir oversikt over naturinngrepene som skjer i Norge.

Menon Economics viser gjennom en samfunnsøkonomisk analyse at verdien av disse fellesløsningene beløper seg til 30 milliarder kroner årlig. De gir stor verdi innen viktige samfunnsområder som klima, miljø og arealregnskap.

Likevel ser vi over tid at er investert for lite i disse fellesløsningene. For å kunne diskutere utfordringene som NRK påpeker på en faktabasert måte, er vi avhengig av tilgang til oppdatert geografisk informasjon. Det betyr å sikre gode rammebetingelser for innsamling og vedlikehold, forvaltning og formidling av vitale data knyttet til arealbruk gjennom fellesløsningene.

Nye inngrep må registreres i kartet, og dette må gjøres raskt og nøyaktig. Vi har god oversikt, men kompetansen hos de som fatter beslutninger om arealinngrep, bør styrkes.

Norge må styrke de nasjonale fellesløsningene for å gi lik, brukervennlig og effektiv tilgang til data og tjenester. Det vil forbedre grunnlaget for kloke og faktabaserte beslutninger, også når det gjelder naturinngrep.