Med plikt til bo

Boplikten virker ikke, slår en ny rapport fra Bygdeforskning fast. Det blir ikke mer bosetting i kommuner med boplikt enn i kommuner uten. Men boplikten kan enkelte steder bremse «hyttefiseringen» av boområder i naturskjønne omgivelser.

Boplikten har ett mål, nemlig å sikre helårs bosetting. Når den ikke virker etter hensikten, kan man fjerne den eller stramme inn. Regjeringen velger det siste og vil innføre boplikt på arvet eiendom. Det vil kunne føre til en rekke konfliktsituasjoner.

La oss tenke oss følgende eksempel: I en kystkommune ligger et småbruk som de siste 20 årene er blitt brukt som fritidsbolig. Eieren og hans barn elsker stedet over alt på jord. Dette er deres sommerparadis. Det er her de møtes i ferier, det er her de senker skuldrene, det er her familiemedlemmer har tid til hverandre.

Men eieren vil gjerne overlate stedet til sine barn. Datteren bor i Oslo med sin travle jobb og familie, og sønnen og samboeren har etablert seg Trondheim. Ingen av dem har lyst til å bo i kystkommunen hele året, men de vil absolutt beholde stedet som fritidsbolig.

Skal kommunen med regjeringens velsignelse bestemme at de enten må flytte til kystkommunen og si opp jobbene sine eller selge stedet? Og hvis de selger stedet, må det selges med boplikt. Dermed halveres kanskje salgssummen. Boplikt er offentlig tyveri, sier de som er innbitte motstandere av boplikten.

Det er ikke vanskelig å se saken fra lokalbefolknings side, heller. De vil ha naboer som hele året tar del i samfunnets ulike aktiviteter. Det er irriterende å se gamle boliger med strandlinje eller fine småbruk med dyrkbar jord bli solgt for mangfoldige millioner til folk som bare er innom noen uker om sommeren. Samtidig har kanskje unge mennesker som vil etablere seg i kommunen ikke råd til annet enn et rekkehus langt fra kystlinjen. Og hvis det ikke finnes, må de reise et annet sted.

Men slik fungerer altså boligmarkedet dersom det ikke legges sterke restriksjoner på det.

Tjøme i Vestfold er én av landets 66 kommuner med boplikt. Men 300 helårsboliger står likevel tomme om vinteren. Dette er stort sett boliger som er arvet, og da har eieren så langt vært fritatt for boplikt. Likevel vil ikke ordfører Bente K. Bjerke (Ap) innføre boplikt på arv.

- Vi vil at de som arver skal ha mulighet til å velge. Det vi ofte ser, er at boligen blir brukt som fritidseiendom av én generasjon, men så tar neste generasjon den i bruk som helårsbolig, sier hun til Aftenposten.

Ordfører Jan Dukene (Tverrpolitisk liste) i Tvedestrand mener vi må godta at folk har to boliger, avskaffe boplikten og heller gjøre noe med skattefordelingen mellom kommunene.

I Kragerø har kommunestyret samlet seg bak en uttalelse om at regjeringen ikke har tatt innover seg at samfunnet ønsker fleksibilitet. Lokalpolitikerne mener det er et for drastisk forslag at barndomshjemmet ikke skal kunne beholdes uten krav om boplikt.

Enkelte lokalpolitikerne har altså en litt annen tilnærming enn regjeringen. Kanskje like greit, for kriminaliseringen av såkalte bopliktsvindlere må gå ganske langt, skal alle fritidseiendommer bli bebodd hele året.