Når man ikke ser stjerner, er det noe som skygger

Sykehjemslisten.no er laget av Pårørendealliansen for å gi pasienter og pårørende et vurderingsverktøy til hverdagslivet på norske sykehjem, med legelisten.no som leverandør.

I innlegget «Sykehjemmene ser stjerner – men hva skjer etterpå?» i Kommunal Rapport stiller forsker Hanne Marie Rostad gode og kritiske spørsmål ved listen, og ved verdien av dette verktøyet.

Norske sykehjem er drevet med offentlige midler. Kun 50 av 820 er eid av ideelle eller private, hvorav sistnevnte synker raskt.

Befolkningen har interesse av å vite hvordan de som bor på disse hjemmene har det. Her trekkes nesten 85 prosent av pensjonsinntekter, og makspris på sykehjemsplass kan være opptil 60–70.000 i måneden. Det er én av de dyreste egenbetalingene vi har for offentlige tilbud i Norge. Da skulle det vel bare mangle at man kan vurdere noe med så høy egenbetaling.

I fjor gjennomførte kun 60 kommuner (17 %) bruker- og pårørendeundersøkelser i helsetjenesten. 33 kommuner (9 %) spurte brukere og pårørende på sykehjem. Det er lavt når vi vet at rundt 290 av landets kommuner bruker bedrekommune.no, hvor dette ligger i standardpakken.

Nå kommer teknologien inn som en hjelp, og ulike «polls» brukes på mange former for tjenester. Her må også det offentlige omstille seg til å følge denne utviklingen.

Undersøkelser som Sykehjemslisten, kan raskt fange opp endringer og tilbakemeldinger på om endringene virker med hyppige undersøkelser. Resultatene ligger åpent og alltid tilgjengelig for alle.

Det er fritt sykehjemsvalg i Norge. Mange pårørende søker etter informasjon ved å kjøre rundt, spørre i Facebook-grupper eller hos andre med erfaringer. Med en nasjonal oversikt som Plejehjemsoversigten.dk, som danskene har, så kunne vi funnet svar på mye av det vi lurer på. Det har vi ikke, og i mangel av det må vi bruke andre midler.

At pårørende svarer regner vi som svært naturlig, når rundt 80 prosent av pasientene har demens eller annen kognitiv svikt og ikke kan svare selv. At mange svarer positivt er ekstra gledelig. Hva er vel bedre enn å se at det man driver med er riktig, og at det settes pris på? Vi vet jo at det som oftest kommer fram, er de negative sakene. Om mange er fornøyd, er det bra og kan motivere flere!

Mye mer alvorlig er de vurderingene vi ikke publiserer, ut fra våre modereringsregler. De inneholder anklager om feilmedisinering, neglekt, manglende empati, vanskjøtsel og dårlige holdninger hos ansatte. Flere er meldt til Statsforvalteren. Dette er tilfeller vi ikke hadde fått høre om ellers. Disse vil vi overlevere til tilsynsmyndighetene.

Som alltid er stjerner eller tall én ting, men kommentarene er det virkelig lærerike, enten de er positive eller negative. Her er mye som kan sees nærmere på og gi innsikt til alle parter.

NRK Brennpunkt brukte skjult kamera for å dokumentere hva som skjedde på noen sykehjem. Pårørende er som kamera på to bein. De som jevnlig besøker sine nærmeste får med seg inntrykk av mat, måltider, atmosfæren og stemningen, samt fysiske og psykiske endringer. De observerer de ansatte, de bryr seg om eldre som sitter alene. De er «på opptak» hele tiden, og det de erfarer bør tjenestene lære av.

Med sykehjemslisten.no har Pårørendealliansen gjort jobben som KS og kommunene bør gjøre hele tiden. Det er kommunevalg i år. Velgerne, kommunens folk og politikere bør vite hvordan hverdagslivet på sykehjemmet «deres» er. Da må man løpende ta pulsen på tjenesten.

Sykehjemslisten er et verktøy hvor pårørende og pasienter kan mene noe om det grunnleggende uten å måtte gå til mediene for å høres. Vi har fått mange takkemeldinger for det.

Også kommuner har tatt kontakt og sier dette er en øyeåpner for dem. De vil ha dialog om forbedringer og hva som ligger bak tallene. Dersom vi ved å lansere tjenesten har fått endret et fokus, har vi langt på vei nådd vårt mål. Pårørendes stemmer må høres, de er viktige når eldre ikke kan si fra selv.

Hanne Marie Rostad skriver at «forhåpentligvis sørger sykehjemmene for å ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon og dialog». Det håper vi også blir resultatet, og at pårørende fremover spørres og er med i dialog som en likeverdig part!