Neste 50-årsflom kommer ikke om 50 år

Den største klimarisikoen i Norge er flom, og med ekstremværet Hans ser vi hva klimaendringene betyr i praksis.

Konsekvensene er store: Materielle skader i milliardklassen og stor risiko for menneskers liv og helse.

Normalnedbørsmengden i Norge har vist en økende trend siden 1995, men økningen er likevel ikke mer enn cirka 6 prosentpoeng.

Problemet er at nedbøren ikke lenger kommer jevnt fordelt, men brått og i så store mengder at vi mister kontroll.

NVE fører statistikk over flomhendelser og jordskred som gir oss dypere innsikt. Ved å bryte årsaken til hendelsene ned, kan vi se hvordan nedbøren har utløst flom og andre overvannshendelser med stor skade: 27 skyldes regn, åtte skyldes styrtregn og tre skyldes begge.

I tillegg har snøsmelting bidratt til flom sammen med nedbør, men kun i ett tilfelle vært eneste årsak til flom.

Klimaendringene gjør at «50-årsflommen» vil komme oftere og oftere. Den realiteten innebærer at vi må endre hvordan vurderer klimatilpasninger. Hvis en skade har en sannsynlighet for å inntreffe hvert 25. år istedenfor hvert 50. år, vil det bli dobbelt så lønnsomt å forebygge skaden.

Du bør med andre ord investere dobbelt så mye i skadeforebyggende tiltak. Men fordi vi legger større vekt på noe som skjer om 25 år enn om 50 år, vil en neddiskontering gjøre tiltaket tre–fire ganger så lønnsomt ved en dobling av flomrisiko fra 50 til 25 år.

Tiltak for å håndtere overvann og vann på avveie er blitt vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I juni i år ble stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» lagt fram. Den legger fram «et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet», og peker på at vi trenger økt innsats og bedre samordning mellom ulike sektorer.

Meldingen kommer ett år etter at Riksrevisjonen rettet kritikk mot myndighetene for ikke å ha god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred, og ikke ha oversikten de trenger for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre bebyggelse og infrastruktur.

Stortingsmeldingen peker på at vi trenger systemer som sikrer flomdemping, skredforebygging og vannregulering. Dette må forankres i kommuner, slik at det tilrettelegges for lokalt klimatilpasningsarbeid.

Regjeringen vil åpne for at kommuner kan kreve overvannsgebyr for å finansiere overvannstiltak. Det tror vi er vel anvendte penger.

Konsekvensene av regn og styrtregn kan avhjelpes ved bedre drenering, riktig tilpassede rør og kummer og ikke minst fordrøyningsanlegg, som forsinker vannets gang. Moderne materialer gjør det enklere og billigere å erstatte gamle og underdimensjonerte rør og kummer.

Kommunene bør oppdatere sine kalkyler og vurdere om de har gjort det de kan for å beskytte seg mot vannskader. Det er ikke 50 år til neste 50-års flom.