Nye fargekoder for kildesortering – et framskritt?

1. januar ble det innført nye og strengere krav til kildesortering. Regjeringen har satt ambisiøse mål: I 2035 skal 65 prosent av husholdningsavfallet gjøres klart for ombruk eller gjenvinnes.

Flere kommuner oppfyller imidlertid ikke kravene til kildesortering. Det kan være mange grunner til det.

Avfall Norge og Loop har jobbet med en felles nasjonal kildesorteringsordning, og i mars 2020 ble de nye piktogrammene og fargekodene lansert.

Systemet tok utgangspunkt i de danske avfallssymbolene fra 2017, Avfall Sverige, Dansk Affaldsforening og innspill fra en rekke aktører. Valgene som er gjort er med andre ord konsensusbaserte, ikke forskningsbaserte. Det er en svakhet.

Man burde også sett på alternative fargekoder, som systemet utviklet av forskningsgruppen i miljøpsykologi ved Institutt for psykologi ved Høgskolen i Innlandet. Dette fagmiljøet har ikke vært involvert i utformingen av den nasjonale merkevareordningen.

De valgte fargene i det nasjonale kildesorteringssystemet har flere perseptuelle svakheter. Her er to eksempler: Matavfall er i grønt, en brunlig farge ville vært bedre – det skal jo bli til biogass, kunstgjødsel og jord.

Glass er merket med en lys grønnfarge. Den er for lik grønnfargen til matavfall, fargekontrasten er for liten. Forveksling og feilhandlinger kan dermed oppstå når avfallet sorteres.

Farger skal fremme perseptuell diskriminering – se forskjell på – i slike systemer.

I tillegg til kommunens vanlige innbyggere er det tre store grupper som er særlig viktige: Studenter, pendlere og turister.

Det er over 300.000 studenter i Norge. Disse studentene har en hjemkommune, men studiestedet ligger ofte i en annen kommune. De skifter også studiested.

Det er godt over 1 million pendlere som daglig reiser mellom en hjemkommune og arbeidsplassen. Det er også mange turister – bare hytteutleierne registrerte over 900.000 formidlingsdøgn i 2019. Disse og andre turister genererer en god del avfall.

Disse tre gruppene utsettes for et «virvar» av fargekoder og piktogrammer når de reiser gjennom Norge. Her ville et nasjonalt kildesorteringssystem vært en stor fordel.

Mange kommuner oppfyller ennå ikke kravene til fargegoder for kildesortering. De nye fargekodene har perseptuelle svakheter. Visuell persepsjon er dessuten en viktig faktor i alt kommunalt informasjonsarbeid.