– Jeg gleder meg til å gjennomføre endringer i kommuneloven, sa kommunalminister Jan Tore Sanner, da han torsdag mottok utredningen av ny kommunelov fra utvalgsleder Oddvar Flæte (t.v.). Foto: Magnus K. Bjørke

Nye grep for åpenhet og demokrati

Kommentar. Kommunelovutvalget kommer med flere forslag for større åpenhet og et sterkere lokaldemokrati, hvilket ofte er to sider av samme sak.
11.3 2016 17:37
De som hadde håpet at utvalget skulle fjerne muligheten til å velge en parlamentarisk styreform, blir skuffet.

Etter to og et halvt års arbeid, har kommunelovutvalget ledet av tidligere fylkesmann Oddvar Flæte lagt fram sine anbefalinger, presentert i en nesten 500 sider lang NOU.

Her svarer utvalget grundig på bestillingen; å foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven – den første på 23 år – med sterkere lokaldemokrati og god styring som målsettinger.

Å forenkle loven og klargjøre gjennom enkelt språk har vært et annet mål. Her har Språkrådet bidratt. Dette er et prisverdig arbeid til etterfølgelse for andre lovmakere.

Det store, overordnete grepet i utvalgets forslag er å lovfeste det kommunale selvstyret. Det er en svært viktig sak for alle lokaldemokratiforkjempere, som understøttes av den forestående grunnlovfestingen og Kommunaldepartementets forslag til en tvisteløsningsordning for stat og kommune.

For å styrke åpenheten, har utvalget flere tiltak. De vil skjerpe kommunenes plikt til aktivt å informere, ikke bare om egen virksomhet, men også virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommunen. En transparent forvaltning er viktig for innbyggernes tillit til kommunen, og bidrar til at etiske regelverk blir fulgt, påpeker utvalget.

Styrker folkevalgtes innsynsrett - men skjerper taushetsplikten

De folkevalgtes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter bør styrkes og utvides til å omfatte taushetsbelagte opplysninger og opplysninger som kan unntas offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven, mener utvalget. Det er et betimelig forslag som vil bedre politikernes mulighet til å gjøre sin jobb og føre kontroll med administrasjonen. Samtidig vil utvalget utvide de folkevalgtes taushetsplikt om slike opplysninger. Disse reglene må utformes slik at de ikke skaper ytterligere forvirring om de folkevalgtes taushetsplikt, slik vi ofte opplever i dag.

Møteoffentligheten vil utvalget utvide til å gjelde alle folkevalgte organer, også regionråd. Men kommune- eller byråd vil de fortsatt unnta, det vil si at rådet selv skal kunne bestemme om møtene skal være åpne, som i dag.

De som hadde håpet at utvalget skulle fjerne kommunenes mulighet til å velge en parlamentarisk styreform, blir skuffet. Styreformen skal fortsatt være valgfri, men formannskapsmodellen vil være best for de langt fleste kommunene og i praksis hovedmodellen, mener utvalget.

Men det skal bli mer krevende å innføre parlamentarisme, mener utvalget, som vil stille krav om to tredels flertall. Det er et positivt forslag, med tanke på at valg av styringsmodell bør være et langsiktig, prinsipielt valg, upåvirket av partipolitisk opportunisme – dvs. hvilke muligheter ens eget parti har til å kapre maktposisjoner.

Bedre internkontroll

For å styrke både opposisjonen og kommunestyrets stilling i en parlamentarisk styrt kommune, foreslår utvalget at kommunerådet pålegges å rapportere vedtak av prinsipiell betydning til kommunestyret minst én gang i halvåret. De vil dessuten at enkeltrepresentanter skal ha rett til å fremme forslag for kommunestyret.

Disse forslagene kommer opposisjonen noe i møte, men det er høyst uvisst om det er nok til dempe kritikken fra dem som føler seg mest frustrert og tilsidesatt.

Godt styre er et annet viktig stikkord for utvalget. De vil tydeliggjøre kommunedirektørens (rådmannen) ansvar for internkontrollen gjennom en egen bestemmelse i kommuneloven, til erstatning for alle bestemmelsene i særlover.

De nye lovkravene skal gjøre internkontrollen bedre, mer målrettet, uten at den blir mer omfangsrik. Dermed skal den i større grad avdekke og forebygge feil og bidra til læring og utvikling – og samtidig redusere behovet for statlig tilsyn, mener utvalget.

Forslagene som kanskje umiddelbart vil skape mest debatt, er å innføre kommunedirektør som en kjønnsnøytral tittel til erstatning for rådmann, at kommunestyremedlemmer ikke skal være valgbare til styrene i kommunale foretak, og at det skal være mulig å frata en ordfører vervet – riktignok etter strenge regler.

Bystyreflertallet i Oslo, som har vedtatt at byrådet skal kalles byregjering, får ingen støtte i utvalget. Tvert imot vil de lovfeste navnene på sentrale organer som kommunestyre, formannskap, kommuneråd og komiteer. Valgfriheten skal bare gjelde om det skal hete by- eller kommunestyre.

De umiddelbare kommentarene fra KS til utredningen er positive. Styreleder Gunn Marit Helgesen mener den vil styrke det lokale folkestyret og gjøre det lettere for lettere for innbyggerne å forstå.

Samtidig; her som ellers ligger ofte djevelen i detaljene. Dem er det mange av i utredningen. Men det blir rikelig med tid til å diskutere forslagene. Nå skal utredningen sendes på seks måneders høring, før regjeringen legger fram sitt konkrete lovforslag. Håpet å ha «en ny, moderne og forenklet» lov på plass før neste kommunevalg i 2019, sa kommunalminister Jan Tore Sanner sa da han mottok rapporten.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.