Odda - en reise verdt

Odda har en merkverdig historie, med en nesten uforståelig presisjon følger denne byen og dens nærmeste omgivelser det moderne Norges historie. For 100 år siden var fossefallene i Tyssedal så spektakulære at turistindustrien profitterte på dem. Skipene seilte helt inn og nøt synet av den ville naturen, og høyt over det hele lå Folgefonna og lokket. Men så fant noen ut at man kunne bygge ut vannfallet og produsere nok elektrisitet til å drive et smelteverk inne i Odda. Etter hvert kom det flere tungindustrier til, og Odda vokste. Odda ble en kommune der den kraftkrevende industrien betydde alt - den gjorde også at en radikal og aktivistisk arbeiderbevegelse festet seg, noe som i dag gir seg utslag i at RV er nest største parti.

Men tidene er ikke hva de engang var. Smelteverket gikk konkurs - riktignok på en ytterst tvilsom måte - og de to andre store kraftkrevende industribedriftene sysselsetter ikke lenger så mange folk. Hvis Odda ikke skal bli en plass av og for gamlinger må byen tiltrekke seg nye virksomheter. Og det er lettere sagt enn gjort. Hva skal man egentlig finne på?

Imidlertid har Odda store ressurser. En ting er at smelteverkstomta måler 166 mål, og byr på uante muligheter. Kanskje har kommunen også en viss økonomisk handlefrihet. Viktigere er det at Odda har en svært godt utviklet lokalkultur, som ikke minst trekker på de tradisjonene og erfaringene som arbeiderkulturen har gitt steder. På moderne og dårlig norsk betyr det at humankapitalen i Odda er av format.

Statsbygg og Arkitekthøgskolen i Oslo er blitt med på et prosjekt der framtidens ulike muligheter utforskes, da ikke minst med tanke på det potensial som ligger i å utvikle Oddas kulturelle sider. Ideen er ikke å få et stort nasjonalt museum for moderne kunst lokalisert til Odda, men å videreutvikle de industrielle minnene som Odda byr på. Kraftstasjonen i Tyssedal er allerede vernet og blitt museum, en av de fineste bygningene fra Norges industrielle fødselsperiode, og er en storartet opplevelse. Alle som har hatt anledningen til å tre inn i dette bygget fornemmer noe av fortidens enorme slit og anstrengelser, og skuer samtidig de faktorene som gjorde at Norge reiste seg ut av fattigdom og armod. Museet har en ledelse som virkelig er god og som har fått fram den utrolige historien om fossekrafta. De to kilometerne med kraftgate fra Tyssedal og inn til Odda og til smelteverkstomta viser hvilken vei kraften tok.

Hele den svære smelteverkstomta trenger ikke bli vernet, men noe av den, der den gedigne Søderbergovnen står, og visse andre industrielle kjernefaktorer må få være i fred fra ivrige skraphandlere og et konkursbo som har snevre, om noen, ambisjoner på selve Oddas vegne.

På samme måte som Odda i sin tid tok steget inn i industrialismen med å utnytte de naturgitte ressursene, kan nå byen utvikle seg ved å ta fatt i de kulturgitte ressursene.

I den postindustrielle æra trengs det steder der vi kan oppleve linjene bakover, det viser ikke minst erfaringer fra denne typen prosjekter i Tyskland. Det betyr med andre ord at det finnes et kommersielt marked for Odda i dagens moderne reiseliv. Denne typen næringsliv gir også store effekter på sysselsetting og lokal utvikling. Ikke minst er det mulig å bruke smelteverkstomta til andre typer kulturaktiviteter som forsterker Oddas attraktivitet. Det er bare den berømmelige fantasien som setter grenser for Oddas satsinger.

For enhver fremmed som kommer til Odda vil opplevelsen være formidabel. Den massive og brutale naturen, skremmende og vakker i samme øyeblikk, er rammen rundt tunge industrielle prosesser. Røyk og lys, store anlegg, demninger oppi fjellene, svære hull i fjellsidene ned ved fjorden. Alt dette tar fatningen fra deg. Odda er en ekstremopplevelse. Odda er Norge i fortettet forstand - natur og menneskelig skaperkraft tvunget sammen på steder der ingen kunne tru at nokon kunne bu.

De eneste som kan ødelegge Odda er Oddas egne politikere. De kan la smelteverkstomta bli en stor parkeringsplass med plass til en Rimi og en Rema.

De eneste som kan gi Odda det Odda fortjener er de samme menneskene. Oddas framtid bestemmes ikke av skjebnen, men av valgene som tas. Og det valget det står akkurat nå.

Skrevet av: Erling Dokk-Holm