Offentlige anskaffelser i et New Public Management-perspektiv

Dette kommer til uttrykk gjennom en mangelfull håndtering av innkjøp og anskaffelser, både når det gjelder kjøp og anskaffelser av bygg og anlegg, og varer og tjenester.

I løpet av de siste ukene ble Ullevål sykehus og Sykehuset Asker og Bærum eksponert i dagspressen med hensyn til kritikkverdig håndtering av store anskaffelser. Tidligere i sommer var det Aker sykehus som fikk kritikk for kjøp av konsulenttjenester. Jeg etterlyser økt fokus på modernisering og fornyelse av praksis og prosesser når det gjelder anskaffelser.

Mange tror problemene skyldes et for snevert og byråkratisk lov- og forskriftsverk som regulerer offentlige anskaffelser. Christian Hambro konkluderer med dette i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. august i år, hvor han ønsker å avbyråkratisere og forenkle det offentliges håndtering av innkjøp og anskaffelser. Han har fått støtte av flere toneangivende representanter på området.

Tror vi det er på grunn av et komplisert og byråkratisk lov- og forskriftsverk at offentlige innkjøpere tar snarveier, forenkler prosedyrer og prosesser og bryter reglene? Tror vi at vi kan forbedre offentlige innkjøperes praksis, etikk og moral i håndtering av anskaffelsesprosessene ved å forenkle og avbyråkratisere? Tror vi at vi kan bøte på nedbygging av offentlige innkjøpsressurser med å forenkle og avbyråkratisere, samtidig som vi til enhver tid skal sikre de mest kosteffektive anskaffelsene?

Offentlige innkjøp og anskaffelser skal kjennetegnes av likebehandling, ikke-diskriminering, gjennomsiktighet, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Vi skal ikke bare sørge for kosteffektive anskaffelser - vi skal også være forberedt på at vi til enhver tid kan kontrolleres og prøves i forhold til om vi har likebehandlet tilbyderne, om vi har gjort det vi har sagt vi skal gjøre i konkurransegrunnlaget, og om vi har dokumentert anskaffelsesprosessen på en forsvarlig måte.

Forenkling og avbyråkratisering kan være en del av løsningen, men jeg tror hovedeffekten vil ligge i grundig opplæring, samt fokus på prosedyrer og arbeidsmetodikk som hindrer enkeltindivider i å operere alene i innkjøps- og anskaffelsesprosesser.

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 220 milliarder hvert år. Et nøkternt anslag for gevinstrealisering i anskaffelsesprosesser ligger mellom 5-10 prosent. Da snakker vi om et potensial på mellom 11-22 milliarder kroner hvert år, som vil kunne nyttes til andre prioriterte formål. Det er nettopp på dette området at offentlig sektor virkelig kunne overføre viktige ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Ressurser som i dag ofte går rett i lomma på mer eller mindre tilfeldig valgte leverandører, grunnet dårlig planlagte og gjennomførte innkjøps- og anskaffelsesprosesser.

Det er også på dette området at er behov for modernisering og fornyelse. Modernisering i betydningen av å bryte med lukkete og ugjennomtrengelige anskaffelsespraksis og prosesser, og fornyelse i betydningen av virkelig å innføre likebehandling av tilbydere og forutberegnelighet i offentlige innkjøp og anskaffelser. Jeg etterlyser derfor økt fokus på modernisering og fornyelse av praksis og prosesser, snarere enn av lov- og forskrift.

Nedbemanningen har nådd offentlig sektor. Dermed blir gode prosedyrer, rutiner og fokus på likebehandling, gjennomsiktighet, forutberegnelighet og etterprøvbarhet desto viktigere av minst to hensyn. Nedbemanningen rammer også innkjøpsfunksjonene og innkjøpsavdelingene. Det blir dermed færre ansatte til å ivareta de innkjøps- og anskaffelsesfaglige oppgavene og prosessene. Farene for feil vil øke, om ikke vi kompenserer med gode rutiner, prosedyrer og fokus på lov og forskrift.

Innkjøpsavdelingen eller bestillerenheteni bestiller-utførermodellen representerer både hjernen og hjerte i anskaffelsesprosessen. «Hjernen» skal sørge for en kl ar, konsis og kosteffektiv bestilling og «hjertet» skal sørge for viktig og nødvendig behovsdekning, både innenfor bygg og anlegg og vare- og tjenestekjøp. Bestillerenhetens samlede kompetanse blir derfor av stor betydning og skal i så måte besitte en utvidet kompetanse i forhold til de tradisjonelle innkjøpsavdelingene som i all for stor grad har fungert med et rent økonomisk perspektiv.

I et anskaffelsesmessig perspektiv må man sørge for fokus både på lov og forskrift, selve anskaffelsesprosessen, behovet som skal ligge til grunn for anskaffelsen, pris, kvalitet, leveringsdyktighet, kontraktsinngåelse, kontraktsoppfølging og leverandørutvikling. Forenkling og avbyråkratisering har sin verdi også på det anskaffelsesfaglige området, men blir først aktuelt når lov og forskrift, prosedyrer, rutiner og gode prosesser er blitt en del av virksomhetens anskaffelsesatferd og ikke minst er solid forankret i (topp)ledelsen.

Skrevet av: Jacob M. Landsvik