Debatt
Pensjonsveilederen er balansert
Pensjonskontoret legger stor vekt på at Pensjonsveilederen skal være balansert. Det innebærer at ikke alle interessenter ut fra sine vurderinger er enige i alt vi skriver.
Christer Drevsjø fra Pensjonkasseforeningen har i et innlegg i Kommunal Rapport 8. juli sterke synspunkter på vår Pensjonveileder av året.
Det er gjort små endringer i kapitlet om egen pensjonskasse de seinere år.
Pensjonskontoret utgir hvert år, siden 2006, en pensjonsveileder. Her kan de som har interesse av å få oversikt over hva pensjon i vår sektor er, og hvilke muligheter en har til å velge ulike løsninger, få grunnleggende kunnskap.
Arbeidsgivers forpliktelser kan løses enten ved å velge en forsikret løsning eller opprette egen pensjonskasse. Pensjonsveilederen sier ikke noe om hvilken løsning som tilrås eller hvilket selskap en eventuelt skal benytte. Vi har tvert imot lagt stor vekt på å framstille dette så balansert som mulig.
I og med at det på nytt er blitt konkurranse om en forsikret løsning, har vi de siste år gjort flest endringer i de kapitler som omtaler dette. Vi har i tillegg laget et utkast til konkurransegrunnlag som kan benyttes av dem som ønsker det.
Det er gjort små endringer i kapitlet om egen pensjonskasse de seinere år, i hovedsak oppdateringer på regelverk mv. Pensjonskasseforeningen er godt kjent med dette, og vi har to møter årlig der de har anledning til å fremme sine synspunkter. At de kommer med sterke påstander nå rett etter at årets utgave har gått i «trykken», er derfor overraskende.
Vi vil selvsagt i forbindelse med neste års utgave ha en nærmere dialog om dette.
Ved å opprette en egen pensjonskasse får kommunen et langt større direkte ansvar for forvaltning av pensjonsordningen, kapitalforvaltning osv. Dette er det redegjort for i Pensjonsveilederen, og det kreves både kompetanse og kapasitet for å utføre dette på en forsvarlig god måte.
At en slik større operasjonell risiko ikke er uvesentlig, og ikke kun en teoretisk sak, har vi dessverre eksempler på også i relativ nyere tid. Store forsikringsselskaper med stor kapasitet og kompetanse vil naturlig nok ha lettere for å håndtere denne risikoen enn en liten kasse.
Det vesentlige i denne sammenheng er at en må erkjenne risikoen og håndtere den på en tilfredsstillende måte. At de store kommunene har lettere for å ivareta dette, er nok – i tillegg til mer historiske årsaker – grunnen til at flere har valgt egne kasser som løsning.
Det har vært arbeidet med å etablere «syntetiske pensjonskasser» uten egen daglig ledelse, der alle tjenester blir kjøpt inn. Pensjonskontoret har i samråd med partene stilt som krav at daglig leder enten skal være ansatt i kassen eller i kommunen, og at stillingen reelt må kunne utøve ledelsen, herunder kontroll.
Drevsjø påstår at risikoen ligger i kassen og ikke i kommunen. Ja, det er i utgangspunktet riktig, men når det ikke er tilstrekkelig, står kommunen som sponsor fortsatt med ansvaret for at de ansatte får sin pensjon.
Pensjonskontoret legger stor vekt på at Pensjonsveilederen skal være balansert. Det innebærer at ikke alle interessenter ut fra sine vurderinger er enige i alt vi skriver, det er neppe noe tegn på at vi er ute av balanse.
Les gjerne veilederen på våre hjemmesider pensjonskontoret.no.