Politisk lammelse gir lokal forvitring

Hvilken visjon har de politiske partiene for landets kommuner? Det er et spørsmål det kan være vanskelig å finne et entydig svar på. Selv ikke Senterpartiet ser ut til å ha store løsninger på området, annet enn at små kommuner må få lov til å være små.

At ingen partier diskuterer hvordan det lokale selvstyret kan styrkes, er forstemmende. Hvis ikke nye løsninger diskuteres, vil dagens system true kommunene. Den demografiske utviklingen i distriktene vitner om en kommende lokal forvitring. Den vil trolig ikke kunne stoppes med det begrensede handlingsrommet kommunene har i dag.

Kommunene er under press allerede. I tillegg til eldrebølgen vil kommunene ha langt svakere økonomi de neste årene. De vil også få mindre handlingsrom til å prioritere, blant annet på grunn av mangel på mennesker, men også økt fokus på områder som klimatilpasning.

De fleste burde være enige om at noe må gjøres med kommunene. Men hvor blir det av de politiske partiene? De står i stampe. Vi trenger en debatt som tar opp kommunenes rolle, hvilke oppgaver de bør ha og hvilken makt de skal ha til å løse utfordringer. Det handler om kommunestørrelse, men også om at kommunene må gjennomføre reformer som får ned utgiftene og statlig detaljstyring.

Kommunereformen under Erna Solbergs regjeringstid var forsiktig, endringene var langt fra omfattende. Samtidig møtte den stor motstand i en rekke kommuner som ble slått sammen med såkalt tvang.

«Ingen planer» om ny kommunereform, sier Solberg nå. Nylig gikk hun også ut med et løfte om at Høyre ikke skulle slå sammen kommuner mot deres vilje, dersom hun blir statsminister. Kommunalminister Erling Sande (Sp) har omtalt utspillet som en «bløff».

Sande kan ha rett, for Høyres Mudassar Kapur sier nemlig at fokuset deres er å «sikre sterke kommuner som leverer gode tjenester til innbyggerne».

Hvis Høyre ikke ser på andre alternativer enn å fortsette med generalistkommuner, er det vanskelig å se for seg at kommunene ikke skal bli større. Kommunestørrelsen har nemlig en del å si. I fjor bekreftet blant annet generalistkommuneutvalget at jo mindre en kommune er, desto vanskeligere er det å utføre lovpålagte tjenester. Utvalget anbefalte at vi burde ha større kommuner, helst på 15–20.000 innbyggere.

Utvalget ble også blankt avvist av daværende kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

At Høyre vekter ordene sine nøye, er forståelig. Senterpartiet pisket fram et stort distriktsopprør og nøt god oppslutning i årene da Erna Solberg var statsminister. Debatten om Kommune-Norge har etter dette kjørt seg fast i en grøft der alt handler om hvorvidt vi skal ha større kommuner eller ikke.

Utfordringene til kommunene løses ikke av ett enkelt tiltak, som kommunesammenslåing, men av flere. Derfor er det passivt av Høyre ikke å argumentere tydeligere for sin politikk. Å be flere kommuner om å ta en kaffe med nabokommunen, slik Høyre nå gjør, er omtrent som ikke å mene noe som helst. Om dette er Høyres løsning, burde de tenke nytt.

Senterpartiet på sin side har valgt seg frikommuneforsøk og endringer av inntektssystemet til kommunene som sine tiltak for å styrke kommunene. Det er vel og bra, utjevningssystemet burde endres.

Likevel er dette for spede tiltak. Utvalget som så på inntektssystemet, poengterte selv at mer må gjøres: «Økonomi alene kan imidlertid ikke løse alle kommunale utfordringer, og etter utvalgets syn er det for eksempel begrenset hva inntektssystemet kan gjøre for å møte økende utfordringer knyttet til ulik kapasitet og kompetanse mellom kommuner.»

Frikommuneforsøket regjeringen har satset på, er også interessant. Dels fordi det neppe vil løse de strukturelle problemene kommunene står overfor, men aller mest fordi det illustrerer at dagens system ikke strekker til. Forhåpentligvis vil forsøket gi kommunene rom for nytenkning, prøving og feiling, noe som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige reformer.

Mangler partiene ideer? Eller er det vilje de mangler?

Et viktig spørsmål partiene burde stille seg, er om det kan oppnås bredere støtte for å endre selve kommunestrukturen, kommunenes rolle og deres makt, fremfor simpelthen å beholde dagens system. Hva med samkommuner? Hva med differensiert oppgavefordeling?

Et bredt forlik om kommunene er nødvendig, men da må partiene ta debatten. Det haster.