Totalt sett er privatskoleøkonomien bedre enn den kommunale, skriver Pål Krüger (H), som vil endre skolefinansieringen. Illustrasjonsfoto: Carl Martin Nordby
Totalt sett er privatskoleøkonomien bedre enn den kommunale, skriver Pål Krüger (H), som vil endre skolefinansieringen. Illustrasjonsfoto: Carl Martin Nordby
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Privatskoler versus offentlige skoletilbud

Overføringen fra staten til privatskolene burde være på samme beløp per elev som til kommunale skoler. Kommunen burde dessuten få beholde en tilleggskompensasjon for tjenester som også ytes til private skoler.

Forutsetningen for en sunn konkurranse er at vilkårene, økonomiske og organisatoriske, er like.

Den offentlige skolen har vært og vil helt sikkert bli den bærende bjelken i norsk skole. Framvekst av private skoler skaper mulighet til å tilby barn alternative skolepedagogikk, tilpasset den enkeltes behov og prioriteringer – i utgangspunktet en sunn konkurranse og et korrektiv til den offentlige skolen. Forutsetningen for en sunn konkurranse er imidlertid at vilkårene, økonomiske og organisatoriske, er like mellom de «konkurrerende» partene.

Mange privatskoler i distriktene vokser fram ikke på grunn av at ny og alternativ pedagogikk er viktig, men for å forhindre en naturlig rasjonalisering av skolestrukturen, der reduserte skolekull er mer regel enn unntak, med fådelte grendeskoler.

De privatetablerte skolene får ekstraordinær økonomisk drahjelp fra staten, hvor tilskuddet per elevplass utgjør mer enn 30 prosent i forhold til hva kommunen får. Eksemplifisert ved at en normalkommune får ca. 70.000 kroner per elev i direkte tilskudd, og har en reell «skolekostnad» på 110.000 kroner (som ikke er spesielt høyt), oppnår til sammenlikning de private skolene et tilskudd på 85 prosent av reell skolekostnad i kommunen, i dette tilfellet 93.500 kroner per elev – en forskjell på 23.500 kroner.

I tillegg har kommunen, for privatskolene som for den offentlige skolen, ansvar for transport, helsetjenester og oppfølging av elever som krever ekstra ressurser osv. Totalt sett er privatskoleøkonomien bedre enn den kommunale. Kommunen blir forfordelt i forhold til private skoler. Uten mulighet til å strukturere skolene, blir den kommunale skoledriften dyrere, og som en bieffekt får privatskolene mer fra staten, siden grunnbeløpet for beregning av tilskudd øker.

På den ene siden ønsker myndighetene at kommunene skal arbeide for bedre skolestruktur, økt faglig tilbud, tilpasse skoletilbudet til reduserte årskull etc., mens de på den andre siden stimulerer med økonomiske insentiver til etablering og drift av privatskoler.

Siden det er legitimt å «kreve» skolepenger for privatskolene, og tilsvarende at kommunene har direkte kostnader knyttet til de samme skolene, burde det økonomiske tilskuddet vært fordelt som følger for å opprettholde «lik» konkurranse:

• Overføring fra staten til privatskolene burde være på samme beløp som gis til kommunale skoler i kroner per elev, i dette tilfellet 70.000 kroner.

• Kommunen burde få beholde et ekstra tilskudd per elev som i dag gis til privatskolene, differansen mellom grunnbeløpet og for eksempel 85 prosent av skolekostnaden i kommunen, i dette tilfellet 23.500 kroner per elev. Beløpet skal kompensere noen av kostnadene som kommunen også har for elever i privatskoler.