Skatteinnkreving og kommunereform

Regjeringens forslag om å sentralisere de kommunale skatteoppkreverne møter massiv motstand. Engasjementet vises i aviser over helt landet.

Finansminister Siv Jensen (Frp) er uvanlig aktiv i spaltene for å sikre seg stortingsflertallet. Hennes opprinnelige tilnærming var populistisk å proklamere at 500 unødvendige kommunebyråkrater kan fjernes, 261 kontorer blir historie og 370 millioner kroner spares.

Oppgaven skal bli utført mye bedre med langt færre ansatte i staten. I Harstad Tidende har hun invitert til slåsskamp om hva besparelsen kan brukes til. I Fredriksstad Blad forslår hun at det kan ansettes flere lærere og hjelpepleiere.

Risikoprosjekt

Debatten viser at dette er et risikoprosjekt hvor besparelsene ikke er fakta som er hogget i stein. Reformen kan like gjerne føre til provenytap, og at det dermed blir færre og ikke flere lærere og hjelpepleiere.

For å imøtegå dette, sier Jensen nå at det aller viktigste med reformen er kampen mot svart arbeid. Mulige besparelser er blitt til en hyggelig bieffekt. Finansdepartementets budskap om effektivisering og avbyråkratisering ved lanseringen av reformen er nedtonet.

Uansett strategiendring for å vinne stortingsflertallet, er jeg enig med finansministeren i at kampen mot svart arbeid er svært viktig.

Svart arbeid foregår imidlertid i kommunene og lokalsamfunnene. Å støvsuge kommunene for skatteoppkrevere blir derfor heller en svekkelse av kampen mot svart arbeid enn en styrke. Et tilstedeværende kontrollapparat følger tettere opp tips og observerer uregelmessigheter der det skjer. Et usynlig apparat bidrar til å fjerne tryggheten for de seriøse og trusselen fra de useriøse.

Denne effekten bør bekymre mer enn det at sentraliseringsforkjemperne har klart å lete fram et fåtalls kommuner ikke har avholdt arbeidsgiverkontroll siste år.

I Fredriksstad Blad sier Siv Jensen at motstandere av reformen tviholder på en organisering som ble lagt da verden så ganske annerledes ut. Nå er ikke skatteoppkreverne de som tviholder på at oppgaveløsningen må skje innenfor dagens kommunestruktur. Etter lokalt initiativ, uten direktiv fra noe departement, slår kontorene seg sammen på tvers av kommunegrensene. Dette har ført til en reduksjon av ca. 150 kontorer og nær 250 årsverk på få år. Denne effektiviseringen fortsetter uavhengig av reformen.

Det er slik at mye av offentlig tjenesteyting og forvaltning skjer i kommunene, i et kommunekart som nettopp ble lagt da verden så ganske annerledes ut.

Isolerer skatteoppkreverfunksjonen

Dette kommunekartet vil være totalt endret om få år. Som følge av kommunereformen vil langt færre, men større kommuner stå rustet til å ta mer ansvar og utføre flere oppgaver.

Finansministeren sier at skatteinnkrevingen ikke har noe med den prosessen å gjøre. Dermed isolerer hun ikke bare skatteoppkreverfunksjonen fra helheten, men ved kun å se på underliggende etater i eget departementet, mister også Stortinget muligheten til å vurdere sammenhengen med andre utenforliggende og beslektete oppgaver.

Når det i et større reformarbeid tas beslutninger uten at helhetsbildet er presentert, fanger bordet og hindrer i at alle brikkene finner sin mest effektive og funksjonelle plass. Da etterleves ikke standarduttrykket fra forhandlingene i Nydalen: Ingen ting er klart før alt er klart.

En bredere utredning og gjennomgang vil vise hvilke oppgaver som er overlappende og hører sammen. Som eksempel kan nevnes at noen av namsmannsfunksjonene kan samordnes med kommunal innfordring og gjeldsrådgivning.

Det er derimot ingen vedtatt sannhet at offentlig innkreving og fastsetting skatt er sammenfallende kjerneoppgaver. Det er to forskjellige fagfelt som foreslås organisert i en byråkratisk mastodont. Medlemsbladet til skattebetalerforeningen kaller det en maktkonsentrasjon som gjør at man blir skeptisk.

Sterk motstand

Reformen møter sterk motstand i høringsrunden. At noen instanser ønsker mer samordning, tolker Siv Jensen som om det faglig enighet om reformen. Fremskrittspartiet mente i opposisjon at det kunne være mer resultatorientert, brukervennlig og effektivt at kommunen overtok statens oppgaver med innkreving moms, og at dette burde utredes. Den foreslåtte utredningen og samordningen aktualiseres nå ved nye muligheter for en enda bredere samlet oppgaveløsning i kommunal regi.

At reformen kjøres i turbofart, er blitt tilbakevist med at forslaget bygger på tidligere grundige utredninger som anbefalte statliggjøring. Disse utredningene, som ligger 8–11 år bak i tid, hadde imidlertid helt andre konklusjoner om mulig besparelser, framdrift og risiko enn det Stortinget nå skal ta stilling til.

At reformen ikke er forsvarlig fundamentert, har stortingsflertallet forstått. Så nå skyldes turbofarten at det ikke er noe tid å tape i kampen mot svart arbeid. At den kampen har vært i gang veldig lenge over det ganske land, har vist ikke alle fått med seg.

Men når det hastes fram i uforsvarlig høyt tempo på autostradaer, ser man ikke hva som rører seg i distriktene der folk bor, skaper og virker. Når bremsepedalen er tabu, og veivalget tas før nye oppdaterte kart foreligger, må Stortinget sette bremsene på og korrigere kursen!