Små skritt mot et bedre inntektssystem

Utvalget som har sett på nytt inntektssystem, har levert sin innstilling, en NOU på 294 sider. Utvalget foreslår noen forsiktige endringer i riktig retning. Rapporten er en flott innføring i det kommunale inntektssystemet.

Utvalget har en bred gjennomgang av kommunenes inntekter. Utvalget ser på de frie inntektene, definert som skatt, rammetilskudd og naturressursskatt, men ser også på inntektene fra eiendomsskatt og skatteinntekter knyttet til kraftproduksjon, oljeutvinning og fiskeoppdrett.

Utvalget har også sett på inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og levert forslag til endringer.

Utvalget skal ha honnør for en lettlest og flott gjennomgang av inntektssystemet. Jeg kan ikke tenke meg en bedre innføring i inntektssystemet enn denne NOU-en. Veldig pedagogisk, fullstendig og skrevet i et enkelt språk. NOU-en bør tas vare på i alle økonomiavdelinger i norske kommuner og gis til nyansatte.

Utvalget leverer et flott forsvar for prinsippene i inntektssystemet. Kommunene trenger stabile inntekter beregnet etter objektive kriterier for å løse sine lovpålagte oppgaver. Staten skal øremerke minst mulig penger. Kommunene skal stå friest mulig når det gjelder oppgaveløsningen. Derfor bør for eksempel skoletilskuddet (tilskudd per grunnskole) tas bort.

Utvalget har en god drøfting av de store inntektsforskjellene mellom olje-/kraftkommuner og andre kommuner. Store forskjeller kolliderer med ønsket om lik standard på de lovpålagte velferdstjenestene. Utvalget mener forskjellene er blitt for store, og foreslår å ta kraftpengene inn i inntektsutjevningen, men bare med 10 prosent utjevning.

Jeg synes dette er et puslete forslag. La alle kraftpengene gå inn i inntektsutjevningen! Det vil fremdeles være lukrativt å være kraftkommune. Kraftkommuner har det ikke spesielt ille. Er det verre å miste en elv enn å bli kvelt av en motorvei?

Utvalget liker ikke Bø kommunes forsøk på å redusere skattesatsene. Utvalget vil tvinge kommunene til en felles skattesats, på grunn av dagens system med inntektsutjevning. Dette er et paradoks, siden utvalget forsvarer kommunenes rett til å påvirke egne inntekter.

Utvalget åpner i stedet for større variasjon i eiendomsskatten. Dette er defensivt. Inntektssystemet bør fremme effektivitet og nytenkning. Konkurranse mellom kommunene om innbyggerne er sunt. Da burde det være mulig å sette skattene ned, ikke bare opp.

Rapporten viser hvor enormt innviklet dagens inntektssystem er blitt. Det er ikke mange som forstår det. Dette er et demokratisk problem. Kommunene styres av legfolk, ikke av professorer i sosialøkonomi. Utvalget går ikke inn i diskusjonen om radikale forenklinger, tilpasset brukernes behov.

I utvalgets mandat står det at kommunene i hovedsak skal være rammefinansiert. Hvorfor ikke la kommunene være 100 prosent rammefinansiert? Da ville inntektene kunne tilpasses behovene på en enkel måte gjennom dagens metode for utgiftsutjevning. Skattene kunne gå til staten for å finansiere pakken.

Denne ordningen ville treffe kommunen som tjenesteprodusent på en god måte. Det er tjenesteproduksjonen som koster penger. Kommunens oppgaver som samfunnsutvikler, er lite koblet til skatteinntektene.

Utvalget har en god gjennomgang av delkostnadsnøklene i utgiftsutjevningen. Her er det en åpenhjertig diskusjon om kriterier og vekter. Vi får vite hvor mye nøklene i dagens system forklarer av kostnadsvariasjonen mellom kommunene. I pleie og omsorg forklarer kriteriene 86 prosent, i helse 68 prosent. Det er på samme nivå i skole og barnehage. Det er vel ikke så verst.

Men visste dere at delkostnadsnøkkelen for barnevern bare forklarer 8 prosent av variasjonen i barnevernsutgiftene? Utvalgets forslag til ny nøkkel for barnevern er ikke stort bedre, står det.

Hvorfor er variasjonen så vanskelig å forstå? I Agenda Kaupang har vi lagt merke til at det er én faktor som slår sterkt ut i regnskapet for barnevern, og som ikke drøftes i rapporten. Det er bosetting av enslige mindreårige flyktninger (EM). Inntektene fra IMDi skal føres som integreringstilskudd på funksjon 850, mens de fleste kommuner fører utgiftene som barnevernstiltak på funksjon 252 tiltak utenfor hjemmet. Tilskuddene utgjorde 1,1 milliarder kroner i 2021.

Dette fører til store selvvalgte forskjeller i barnevernsutgifter. EM bør tas bort før regresjonsanalysene starter.

Utvalget foreslår mindre endringer i delkostnadsnøklene. Nøklene tilpasses virkeligheten ute i kommunene. Personer med psykisk utviklingshemming (PU) bør telle mindre. Geografi bør telle mer. Flott med en slik kvalitetssikring.

Utvalget drøfter også toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. De foreslår å gjøre denne ordningen enda viktigere. Utvalget vil øke tilskuddet med 2,3 milliarder kroner for å kompensere for mindre PU-tilskudd over rammetilskuddet.

Dette er et skummelt forslag. Refusjonskravene skrives med gaffel i noen kommuner i dag. Reglene er uklare. Misbruket av ordningen vil øke med utvalgets forslag. Kanskje vi heller bør innlemme ordningen i rammetilskuddet?