Ikke alle flyktninger er så godt integrert som Abdi Ali i Vinje. Torleif Vikre (Frp) frykter at mange utgjør en latent sosialhjelpsbombe for kommunen etter at integreringstilskuddet har tatt slutt. Foto: Magnus K. Bjørke
Ikke alle flyktninger er så godt integrert som Abdi Ali i Vinje. Torleif Vikre (Frp) frykter at mange utgjør en latent sosialhjelpsbombe for kommunen etter at integreringstilskuddet har tatt slutt. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Staten må betale for flyktningene

Integrering av flyktninger bør ses på som en kommunal tjeneste som må fullfinansieres av staten.

For kommuner med dårlige resultater, vil økt mottak av flyktninger bety nedskjæringer på andre tjenester.

Regjeringen og KS har nylig undertegnet en ny samarbeidsavtale som sier at kommunene skal bosette 10.000 flyktninger og asylsøkere årlig inneværende og neste år. Så langt har kommunene vedtatt å gi nytt hjem til ca. 7.700, mens det reelle behovet i år er på 12.100 personer.

Integreringstilskuddet er for lavt, og det er problemer med å finne boliger, er blant tilbakemeldingene barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har fått fra kommunene.

Undertegnede mener at regjeringen og Horne må øke integreringstilskuddet betydelig for at kommunene skal kunne utføre denne tjenesten for staten. Regjeringen bør snart erkjenne at integrering av flyktninger som har fått innvilget lovlig opphold i Norge, bør ses på som en kommunal tjeneste som må fullfinansieres av staten.

Dagens ordning med et generelt integreringstilskudd dekker ikke opp for mange av de flyktningene som har et mye større behov for oppfølging, utdanning og integrering enn det tilskuddet dekker i dag. De fleste kommunale og statlige ordninger baseres på enkeltvedtak fattet etter en vurdering av den enkelte personens behov. En slik ordning bør innføres også innen bosetting av flyktninger og asylsøkere.

Statistikk for resultater innen introduksjonsordningen for flyktninger som er bosatt i Telemark, viser at svært få etter gjennomført program kommer ut i arbeid. Min hjemkommune Kragerø jobber godt med flyktninger og har tatt imot langt flere enn det kommunens størrelse skulle tilsi. Resultatene er gode, men selv med gode resultater ligger det en latent sosialhjelpsbombe for kommunen når integreringstilskuddet bortfaller etter fem år. For kommuner med dårlige resultater, vil økt mottak av flyktninger bety nedskjæringer på andre kommunale tjenester.

Bare litt over halvparten av dem som fullførte programmet i 2011, gikk ut i jobb eller inn i videregående utdanning. Resten hadde behov for grunnskoleopplæring eller gikk rett over til sosialhjelp. For 2012 var andelen i jobb eller videregående opplæring 25 prosent, mens det i 2013 var 19 prosent som fikk seg jobb eller begynte i videregående opplæring.

Antallet bosatte som trenger grunnskoleopplæring, har vist en sterk økning de senere år som dagens bosetningspolitikk ikke tar høyde for. Per i dag er det de facto en økende andel analfabeter blant flyktninger og innvandrere som skal bosettes. Både kostnader og risiko for store sosialhjelpsutbetalinger ligger ensidig hos kommunen etter at femårsperioden er utløpt.

Har man behov for grunnskoleutdanning, vil det med stor sannsynlighet, slik det er med krav til kompetanse i arbeidslivet i dag, også være behov for tre år på videregående utdanning. Enkel hoderegning tilsier da at kommunen fort vil stå uten statlig kostnadsdekning for sine utgifter til bosattes livsopphold i mange år.

Jeg mener dette er gode argumenter for en statlig fullfinansiering gjennom enkeltvedtak ved bosetting av flyktninger. Slik dagens system er, vil man ikke kunne klare målene som regjeringen og KS har intensjoner om, fordi man bare lapper på ordninger som er etablert for langt mer ressurssterke flyktninger enn det som er dagens realitet.

En ansvarlig rådmann vil, etter mitt syn, med dagens ordninger ikke kunne anbefale økt mottak og bosetting, selv med den varslete økningen av integreringstilskuddet, hvis det fortsatt skal være et generelt tilskudd som bare skal vare i fem år. Regjeringen bør vise handlekraft ved å legge om bosettings- og integreringspolitikken allerede i kommende statsbudsjett for 2015!