Tenk nytt om gamle rør!

Vi kan forvente tredobling av vann- og avløpsavgiftene, etter regjeringens marsjordre til kommunene om å få fortgang i oppgradering av vann- og avløpsnett.

Dette behøver ikke å være sant. Avløpssystemene kan bygges både rimeligere og på en slik måte at de ikke forurenser, men blir sirkulære.

Norges vann- og avløpsnett lekker både vann, kloakk og kommunale milliarder. Dette skyldes et stort etterslep på vedlikehold. Lekkasjene er uheldige for naturen, kommunebudsjettet og borgerne som til slutt skal betale det hele.

Ressurser i avløpet, som fosfor og nitrogen, ender opp som forurensning i vassdrag og fjorder. Den aller mest omtalte konsekvensen av dette er en døende Oslofjord.

For å sikre nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann må kommunene de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for minimum 332 milliarder kroner, viser tall fra 2021. Dette er minst 60.000 kroner per innbygger i Norge. Og prisene har bare det siste året økt med 15–20 prosent.

Både ved ny utbygging og ved reparasjon av gammelt nett bygger kommunene lange rør hvor sterke elektriske pumper må transportere avløpsvannet milevis til renseanlegg som ikke har teknologi for å resirkulere næringsstoffene. Dette er dårlig butikk og langt fra energi-, klima- og forurensningsvennlig.

Den gode nyheten er at det er mulig å reparere både billigere og mer miljøvennlig. Det finnes allerede avløpsteknologi som gjør det mulig å rense avløp og samtidig legge til rette for gjenbruk av ressurser. Dette kan løses i lokale anlegg som gjør at vi kan spare naturen, spare energi og drikkevann og redusere både klimautslipp og forurensing samtidig.

Ikke minst kan vi spare penger. Beregninger fra Multiconsult viser at det kan være mulig å halvere investeringskostnadene ved nybygging dersom desentrale løsninger med kildeseparering benyttes. I tillegg er driftskostnadene betydelig lavere.

Slike løsninger legger også til rette for sirkulære løsninger. Men det finnes ett hinder på veien, og det er et regelverk som er like utdatert som rørene.

Avløp fra lukkede, lokale anlegg har den fordelen at vannet derfra ikke er uttynnet med vann fra kummer. Avløp direkte fra toalett, urinaler og septiktanker er mer konsentrert og har gjødselbestanddelene intakt, dvs. nitrogen, fosfor og kalium. Dette kan fraktes til nye lokale renseanlegg eller eksisterende anlegg som er modifisert til å ta ut de verdifulle næringsstoffene og produsere bioenergi og gjødsel.

Hvis avløpet kom fra husstander med separasjonstoaletter, ville konsentrasjonen av næringsstoffer i svartvannet være enda høyere og gjøre produksjon av bioenergi enklere og billigere.

Kommunene er pålagt å planlegge, bygge og drifte avløpsanlegg på best mulig måte. Men i dagens regelverk stilles utdaterte og upresise utslippskrav, og ingen klare krav og mål for verken klimagassutslipp eller gjenbruk av ressurser. Kommunene må pålegges å stille disse kravene, og staten må være med og ta regninga ved å gi økonomiske insentiver til dem som velger sirkulære systemer.

Så når kommunene, under press fra staten, skal skynde seg å lage avløpsplaner, blir det lite rom for nytenking. Resultatet blir at vi kjører videre med samme teknologi som har ført til det skyhøye investeringsbehovet avløpssektoren nå står overfor.

Teknologien kan også legge til rette for ny norsk industri med et stort eksportpotensial. For å oppnå dette må det settes nye og strengere krav til avløpssektoren nå – før kommunene investerer. Ikke minst må kommuner og konsulenter få muligheter til å oppdatere seg. Under dette må det ligge støtteordninger som gjør det trygt for kommunene å prøve ut og ta i bruk nye løsninger.

Vi har fire konkrete forslag til løsninger:

1. Krav om gjenvinning av avløpsressursene tas inn i forurensningsforskriften.
2. Krav om separering av toalettvann fra resten av avløpet for nye utbyggingsområder stilles.
3. Miljødirektoratet og statsforvalterne får økte budsjetter til å styrke sin kapasitet og kompetanse, slik både KS og Norsk vann ber om i artikkelen «Forventer tredobling av vann- og avløpsgebyrer».
4. Lokale løsninger prioriteres der det er mulig og hensiktsmessig.

Så hold an, ikke gjør noe forhastet! Dette er en av de store investeringene som krever en grundigere utredning, en helhetlig plan og oppdatering av og satsing på kunnskap om avløpsteknologi som finnes. Da kan vi få til et grønt skifte i avløpssektoren.