Annonse
Debatt
Transportplanen må prioritere annet enn riksveier
Hvis vi skal lykkes med verdiskaping langs kysten, kan ikke alle pengene gå til riksveier. En transportplan for hele landet må prioritere fylkesveier og kystinfrastruktur.
Regjeringen ønsker å drive en aktiv næringspolitikk som skal skape aktivitet i hele landet, og øke fastlandseksporten med 50 prosent fram til 2030. Det klarer de ikke uten en aktiv transportpolitikk. Gode veier og kystinfrastruktur er avgjørende for både bosetting og arbeidsplasser langs kysten.
Fylkesveier og kysten blir fortsatt nedprioritert til fordel for store veiprosjekter i sentrale strøk.
FNs bærekraftsmål understreker at havnæringene må utvikles for å skaffe nok mat til verdens befolkning. Samtidig mener OECD at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien fram mot 2030 vil komme fra havet. Det er gode nyheter for et land med rike fiskeritradisjoner og verdens nest lengste kystlinje.
Men dette kommer ikke av seg selv. For å lykkes med verdiskaping fra havet trenger vi også tilgang til havet. Det krever en satsing på transportårene som frakter både folk og varer langs kysten på en effektiv og miljøvennlig måte.
Til våren legger regjeringen fram en ny nasjonal transportplan (NTP). De har allerede varslet at det kommer til å bli en slankere plan enn tidligere, hvor det blir mindre rom for store prosjekter.
Men i stedet for å tenke nytt legger regjeringen de samme tekniske beregninger og økonomiske føringer til grunn. Det betyr at fylkesveier og kysten fortsatt blir nedprioritert til fordel for store veiprosjekter i sentrale strøk.
Den kommende transportplanen skal gjelde for perioden 2025–2036. Det er et kritisk tiår hvor vi skal innfri ambisiøse klimamål, legge til rette for grønne næringer og bevare bosetting og arbeidsplasser over hele landet. NFKK mener derfor at det er en selvfølge at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og stortingsmeldingen «Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida».
For å klare det må de lage en framtidsrettet transportplan for hele landet. For det første må andelen av transportplanen som tilfaller kysten, økes fra svært beskjedne 3 prosent til minst 5 prosent.
For det andre trenger vi en omfordeling fra riksvei til fylkesvei, for å sikre vedlikehold av det veinettet som skal betjene framtidens verdiskaping. Andelen av transportplanen som tilfaller fylkesveier, må økes fra 5 prosent til minst 15 prosent.
Men det aller viktigste er at regjeringen ser koblingen mellom en aktiv næringspolitikk og en aktiv transportpolitikk. Det er ute i kystnære lokalsamfunn at framtidas verdiskaping skal skje. Da må også satsingen på vei, bane og sjøtransport skje nettopp der.
