Useriøs debatt om Generalistkommuneutvalgets rapport

Jeg hørte på da Sigbjørn Gjelsvik (Sp) tok imot Generalistkommuneutvalgets rapport 29. mars. Jeg fikk med meg Gjelsviks svar til Mudassar Kapur (H), om rapportens faktagrunnlag, i Stortingets spørretime 12. april.

At Senterpartiet ikke tar den vel begrunnede rapporten fra Generalistkommuneutvalget alvorlig, er ikke overraskende. Senterpartiet har ideologiske grunner til å stikke hodet i sanden.

Men det er overraskende – og forstemmende – at Rune Støstad, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, synes å oppfatte frikommuneforsøk som løsningen på den alvorlige situasjonen vi står overfor i kommunesektoren.

Slik det framkommer i hans debattinnlegg i Kommunal Rapport 27. mars, er Arbeiderpartiets politikk i regjering for øvrig å fortsette som før, med generalistkommuner og omfattende frivillig samarbeid mellom kommunene.

Generalistkommuneutvalget har, etter alle kunstens regler, vist at det er store forskjeller på hvordan kommunene klarer å ivareta sine oppgaver overfor innbyggerne. Kommunene bryter daglig en rekke lover og regler.

Det kan argumenteres for at det er for mange lover og regler, og at lovbrudd skjer i alle kommuner – men det skjer mest i de små og usentrale kommunene.

Det er store utfordringer når det gjelder å trekke til seg kompetent arbeidskraft. Det er mangel på slik arbeidskraft. Det gjelder i alle kommuner – men mest de små og usentrale kommunene. Begge deler har vi visst lenge, men det er nå dokumentert av et bredt sammensatt utvalg som har arbeidet i flere år for å få fram denne kunnskapen på en systematisk måte.

Mener virkelig Arbeiderpartiet at denne vel dokumenterte og alvorlige utfordringen skal løses med frikommuneforsøk? Det er uten tvil behov for innovasjon, utviklingsarbeid og digitalisering i kommunesektoren. Men det er vel kjent, og dokumenteres da også i Generalistkommuneutvalgets rapport, at det er liten kapasitet og usikker tilgang på kompetanse til dette i kommunene – og særlig i de små og usentrale kommunene.

Hva får Arbeiderpartiet til å mene at disse kommunene skal avse ressurser til å drive forsøk, og at disse forsøkene i neste omgang skal styrke deres kapasitet og kompetanse?

Et kommunalt folkestyre forutsetter en viss grad av lokal frihet. Det finnes gode faglige begrunnelser for desentralisering av ansvar til lokalpolitikere. Det er demokratisk, samtidig som det bidrar til at ivaretakelsen av offentlige oppgaver tilpasses lokale forhold. Tilpasning til lokale forhold innebærer forskjeller mellom kommunene som logisk følger av lokale valg.

Men de forskjellene som Generalistkommuneutvalget så grundig har dokumentert, skyldes ikke lokale valg. Forskjellene skyldes at en del av kommunene ikke har kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver – spesielt de små og usentrale.

Frikommuneforsøk er bra. Men Generalistkommuneutvalget viser at det er behov for en politikk som kan håndtere det som er et reelt problem i dagens kommunesektor. Alle kommuner står til innbyggernes tjeneste dag og natt, og de har alle behov for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgaver.

Generalistkommuneutvalgets ulike forslag til hvordan denne utfordringen kan løses, fortjener etter min oppfatning en seriøs politisk debatt. Det gjelder faktisk folks rettssikkerhet og velferd her i landet.