Uten reform har vi et demokratisk problem

Det blir vanskelig å rekruttere lokalpolitikere når det handler mest om hvor vi skal kutte og mindre om hva vi skal satse mer på. Det er bare ett av flere demokratiske problemer med dagens inntektssystem for kommunene.

Kommunal Rapport har hatt fyldig og god dekning av den pågående debatten om reform av kommunenes inntektssystem denne vinteren. Den har vært viktig for å belyse at det faktisk trengs en reell reform.

«Et sinnrikt system, som det er krevende å gjøre endringer i», uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i podkasten «Kontrollutvalget» hos Kommunal Rapport nylig.

I et intervju med Klassekampen påpeker høyskolelektor og inntektssystemekspert Arve Negaard at mekanismene i systemet er så kompliserte at det nesten blir vrient å debattere.

Derfor er det viktig at forslaget til nytt inntektssystem, som kommunalminister Erling Sande snart skal legge fram, tar for seg hele finansieringsmodellen og verktøykassen av virkemidler for å skape en bedre og mer rettferdig kommuneøkonomi.

«Krevende» er et dekkende ord også for oss som er ordførere i hver vår skattesvake kommune i den sørligste delen av Innlandet. Underfinansiering av grunnleggende kommunale tjenester er ikke bare et budsjettøkonomisk problem for skattesvake kommuner. Det går ut over våre innbyggere, som får dårligere tjenester enn de som bor i skattesterke kommuner.

I ytterste konsekvens representerer skjevhetene i inntektssystemet et stort demokratisk problem. Det er et aspekt som gjerne drukner litt i en debatt som handler mest om skatteutjevning, kostnadsnøkler og prosenter, eller som er vanskelig å debattere fordi kompleksiteten i systemet er så overveldende.

Det kompliserte inntektssystemet bør forenkles – ikke bare fordi det er vanskelig å forstå for en vanlig innbygger, men fordi det er krevende selv for de folkevalgte.

Statsministeren innrømmer at han har trengt «voksenopplæring» av embetsverket i Kommunaldepartementet for å kunne forstå det han omtaler som et «sinnrikt system».

Her er vi ved kjernen, for hvordan skal vanlige innbyggere i norske kommuner kunne forstå den reelle bakgrunnen for at deres kommune har en anstrengt kommuneøkonomi? Hvorfor er det er vanskelig å opprettholde både den lovpålagte og ønskede kvaliteten på tjenestene i min kommune?

Hvem ønsker å bli folkevalgt når finansieringen av kommunens oppgaver ikke er tilstrekkelig?

Vi er begge nyvalgte ordførere, og møter veggen hardt allerede i vårt første kommunebudsjett. Man går gjerne inn i en valgkamp og ønsker å bli valgt fordi man ønsker å utrette noe, fordi politikk handler om prioriteringer og hvordan man best mulig skal bruke lokalsamfunnets ressurser.

Ingen lokalpolitikere med normal realitetsorientering tør å strø om seg med valgflesk. Det er ikke noe flesk å komme med, for budsjettene er kuttet helt til beinet uansett. Og idet man er blitt valgt, er det ikke nok penger til å løse alle oppgavene.

Det handler altså ikke om at vi er naive eller urealistiske. Det handler ikke om at vi mangler evnen til å prioritere, eller at vi er redde for å ta vanskelige verdivalg, eller er dårlige til å drifte kommunen vår. Det handler om at den grunnleggende finansieringen av de lovpålagte oppgavene ikke strekker til.

Sikkerhetsnettet vi har spent under samfunnet vårt, er det all grunn til å være stolt av. Det må vi ta vare på. Men den pressede kommuneøkonomien fører til at mange kommuner nå sliter med å levere lovpålagte oppgaver. I ytterste konsekvens kan noen av trådene rakne. Resultatet kan bli at noen av samfunnets svakeste faller gjennom, fordi kvaliteten på tjenestene vi er lovpålagt å tilby blir svekket.

Vi som er kommunepolitikere i skattesvake kommuner, risikerer å bli lovbrytere fordi vi ikke klarer å løse oppgavene med dagens finansieringsmodell.

Med andre ord: Handlingsrommet for å drive lokal politikk og samfunnsutvikling er sterkt svekket, og i noen tilfeller omtrent ikke-eksisterende. Det er lite attraktivt å drive med lokalpolitikk når det handler mest om hvor vi skal plassere kuttene og mindre om hva vi skal satse mer på. Vi tror det svekker både lokaldemokratiet og rekrutteringen til lokalpolitikken.

Reformen av kommunenes inntektssystem handler ikke bare om omfordeling av samfunnets ressurser. Det handler dypest sett også om noen demokratiske verdier vi ikke har råd til å la forvitre.