Valget og organisering av kommunal virksomhet

Etter valget skal nye kompromiss inngås og tverrpolitiske plattformer etableres. I ytterkantene av norsk politikk er det historisk sett klare preferanser for hvordan offentlig virksomhet best skal organiseres, både på nasjonalt og lokalt nivå.

Valget er en gyllen anledning for ulike partier til å sette sitt preg på organiseringen av de kommunale virksomhetene, men det er andre hensyn enn politiske som også gjør seg gjeldende i denne diskusjonen.

Kommunene står i utgangspunktet ganske fritt i hvordan en rekke innbyggertjenester organiseres. Renovasjon er et godt eksempel på dette. Organiseringen varierer stort – fra interkommunale samarbeid og aksjeselskaper til renovasjonsetater.

Videre er både kulturhus, havner, vann og avløp og eiendom gjenstand for stor variasjon når det gjelder organisering.

Det er flere kompliserte juridiske og økonomiske hensyn som slår inn ved organisering av kommunal virksomhet, og som fordrer en grundig saksbehandling i forkant. Vi ser også at vurderingene preges av politisk ståsted, hvor det kan være politisk motstand mot enkelte organisasjonsformer fremfor andre.

På grunn av geografiske, befolkningsmessige og økonomiske forskjeller finnes det ingen fasit på hvordan en kommune bør organisere sin virksomhet, selv innenfor samme tjenesteområder. Erfaringsmessig er det likevel noen punkter som kan tale i den ene eller andre retningen.

For det første vil interkommunale samarbeid både åpne og stenge noen muligheter. Interkommunale samarbeid kan eksempelvis ikke organiseres som et kommunalt foretak (KF), men som et interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) eller samarbeidsformer etter kommuneloven kapittel 18 eller 19.

IKS er nok mest utbredt for interkommunale samarbeid som skal levere tjenester til innbyggere på tvers av kommunegrensene, kanskje særlig på grunn av IKS-loven, som gir en sterk politisk kontroll og styring av selskapet.

Videre kan det ha betydning om virksomheten driver utstrakt forretningsmessig virksomhet, slik det eksempelvis er tilfelle i flere kommunalt eide havner eller kommunale tomte-/eiendomsselskaper. I slike tilfeller vil både kommuneloven og statsstøttereglene tilsi at virksomheten bør skilles ut fra kommunen, fortrinnsvis i et aksjeselskap.

Kommunale foretak og oppgavefellesskap kan for mange folkevalgte fremstå som nærmere det politiske miljøet i kommunen. Selv om dette til en viss grad er riktig, er det mye fleksibilitet å hente i andre selskapsformer – også i aksjeselskaper – uten at dette går på bekostning av politisk kontroll.

Kommunen kan eksempelvis sikres tilsyns- og kontrollmyndighet gjennom styringsdokumenter og vedtekter. Slike selskapsformer bør vurderes når omstendighetene tilsier at den kommunale virksomheten skilles ut, for eksempel på grunnlag av et visst omfang av forretningsvirksomhet.