Vi skal evaluere og lære – også i krise

Koronatiltakene er omfattende og inngripende – over hele landet. Det har selvsagt innvirkning på hver enkelt, og på institusjoner og samfunnet som helhet.

I en slik unntakstilstand kunne vi kanskje sagt at kontroll får være kontroll, at nå må vi konsentrere oss om det viktigste. Og det viktigste er å få smitten ned, slik at vi unngår flere dødsfall, sørge for at flest mulig blir vaksinert raskest mulig og sikre at helsevesenet kommer gjennom dette uten å knele.

Men også i slike situasjoner er kontroll viktig – ikke for å ta andre på feil, men for å oppdage feil raskest mulig slik at de kan bli rettet opp, og for at vi kan lære av feilene til en eventuell neste gang. Og kanskje er begrepet «evaluering» bedre i dette tilfellet. Vi skal evaluere og lære.

Mange kontrollutvalg har snudd seg rundt og tatt grep. De har bestilt forvaltningsrevisjoner fra revisor nettopp med det mål for øye: Hvordan har vi gjort det så langt, og kan vi lære av det?

Men ikke bare det. Det har vært mye snakk om koronatiltakenes innvirkning på andre deler av folkehelsa, spesielt hos utsatte grupper, barn og unge med utfordringer, eldre på sykehjem, personer med spesielle omsorgs- og helsebehov osv. Hvordan har de hatt det denne tida – og hvordan har de det nå? Kunne vi gjort noe annerledes i vår kommune?

Selv om landet – og verden – er midt oppe i en spesiell situasjon, skal samfunnshjulene holdes i gang. Det er en utfordring for mange, på grunn av nedstengingen. Nettopp i en sånn situasjon er den kommunale egenkontrollen viktig. I situasjoner der det kan være fristende å ta snarveier, og der fokus er på smittetall og tiltak, kan det være andre ting som glipper.

Dette er viktige spørsmål, som vi trenger svar på. Ved å bestille forvaltningsrevisjoner om slike temaer, får vi et bedre grunnlag for handling neste gang. Og det ikke bare i den enkelte kommune, men også nasjonalt.

Vi har sett gjennom denne pandemien hvor viktig kommunene er. Vi har sett at nesten alle smitteverntiltak er blitt operasjonalisert gjennom kommunen vi bor i. Og etter hvert som pandemien har utviklet seg, har tiltakene blitt mer differensierte, der det er gitt rom for den enkelte kommune til å gjøre egne vurderinger.

De nasjonale myndighetene har vært avhengige av kunnskap om situasjonen i de ulike kommunene, og kommunene har vært avhengige av vurderinger gjort av nasjonale myndigheter. Vi har sett den gjensidige avhengigheten mellom forvaltningsnivåene. Alle er brikker i det viktige arbeidet som gjøres.

Når vi sakte, men sikkert nærmer oss normale tilstander igjen, gir det flere muligheter for å evaluere det vi har vært gjennom. Og da er kommunene veldig viktige. Oppfordringen til kontrollutvalgene er derfor: Kjenn deres besøkelsestid, og still spørsmålet: Hvordan gjorde vi det i vår kommune?

Vi må sannsynligvis belage oss på sterke restriksjoner helt fram til sommeren, ja, kanskje hele 2021. Vi kan i den forbindelse love at Norges Kommunerevisorforbund skal gjøre sitt for å bidra til merverdi for kommunene – og dermed innbyggerne – i en vanskelig tid.

Vi skal være ekstra på vakt for fellesskapets verdier nå, i samarbeid med kontrollutvalgene. Idet NKRF har gått inn i sitt 76. år, er vi like bevisste på å være på vakt for fellesskapets verdier.