Vi trenger en nasjonal satsing på kommunal digital transformasjon

Det er ikke få milliarder kroner kommuner, fylker og stat har brukt på å utvikle helt ulike digitale tjenester. Likevel er vi langt fra målene. Hvorfor er det slik?

Én årsak er den norske modellen med sterke kommuner som vil ha sine egne løsninger. Men digitalisering er ikke et område hvor vi trenger lokalt mangfold. Vi trenger nasjonal styring.

Vi trenger store, standardiserte, nasjonale og brukervennlige løsninger. Du bør finne de samme digitale søknadsskjemaene i alle norske kommuner, og du bør slippe å lære helt nye datasystemer hver gang du bytter jobb fra en kommune til en annen.

Jeg vet ikke eksakt hvor mange IKT-samarbeid det finnes rundt om i kommunene, men det er mange. I Region Kristiansand er vi seks kommuner, og vi deltar i fire ulike IKT-samarbeid. Det sier seg selv at det ikke er effektivt på sikt.

Oslo er én av storbyene som bruker store beløp på å utvikle dataløsninger de mener alle kan bruke. Likevel satses det lokalt over hele landet. Vi forholder oss til en rekke større og mindre aktører som leverer tjenester, programmer og tilbud.

Vi er helt avhengig av disse leverandørene, men jeg er sikker på at det offentlige Norge kan spare store summer – med mye bedre resultat – på å utvikle nasjonale, standardiserte løsninger.

Det er gode grunner til at bankene og forsikringsselskapene har utviklet felles løsninger som gjør det lett å være både ansatt og kunde. Felles plattformer og felles brukervennlighet gir både kundetilfredshet og effektiv drift.

Digitalisert transformasjon burde være lettest av alt å samarbeide om, fordi vi i kommunene også burde se verdien av systemer som virker overalt – og som alle kan.

La oss ta turen til våre naboland. Danskene har de siste 25 årene tenkt mye mer enhetlig og standardisert. Kombit AS er et selskap heleid av kommunenes interesseorganisasjon. Selskapet skaper og drifter felles løsninger for alle de danske kommunene. Felles løsninger setter også anbyderne i stand til å investere mye i utvikling.

Sverige har en litt annen modell, men også der er det nasjonale selskaper og nasjonale løsninger som bygges ut.

Norske KS konkluderte allerede i 2019 med at erfaringene fra Danmark og Sverige er overførbare til Norge. Likevel skjer det altfor lite her til lands.

Én årsak er at ingen ønsker å gi fra seg innflytelse. En annen årsak er den norske rikdommen. På konferansen E-kommune i sommer var flere eksperter enige: Det er i krisetider nye løsninger tvinger seg fram. Vi har hatt råd til å la være å ta disse konfliktene i Norge. Vi har hatt råd til en fragmentarisk og dyr struktur.

Nå har vi snart ikke råd til å vente lenger.

I Vennesla har vi også tenkt på oss selv, og vi har sikkert tatt mange dårlige avgjørelser om digitalisering. Nå ønsker vi å være pådrivere for standardisering. Min egen kommunedirektør snakker mye om dette når han møter i det nasjonale Komit-rådet. Vi trenger en nasjonal, enhetlig satsing på kommunal digital transformasjon.

Nav, Skatteetaten og Vegvesenet er gode eksempler på at også det offentlige Norge kan når vi vil. De har laget brukervennlige, nasjonale løsninger der det er mye enklere enn før for innbyggerne å finne fram og få hjelp.

Hvorfor kan ikke en innbygger komme til omtrent samme hjemmeside uansett hvilken kommune hun flytter til? Hvorfor må en ansatt som bytter jobb mellom to kommuner, læres opp i helt nye datasystemer? Hvorfor har vi fremdeles sak-arkiv-systemer som ikke snakker sammen, og journalsystemer som ikke virker på tvers av alle offentlige enheter?

De neste tiårene vil vi mangle hender i Norge, ikke penger. Vi er helt avhengig av digital transformasjon for å sikre mennesker nok til næringslivet og velferdstjenestene. Når vi skal lære oss å gjøre kunstig intelligens til gunstig intelligens i eldreomsorgen, er det for å frigjøre mennesker til de oppgavene bare menneskelige hender kan utføre.

Vi kan lykkes hvis vi lar de beste aktørene skape gode nasjonale løsninger. Vi må sikre at småkonger mister makt til fordel for brukeren og effektive systemer. Nasjonale myndigheter må ta regien og ansvaret – ellers kommer vi aldri i mål.

Det er ikke lokaltilpasset digitalisering nordmenn etterlyser, men nære og gode tjenester. Nettopp for å sikre dette, må vi ha et nasjonalt og effektivt digitalt rammeverk.

Vi sløser med både tid og penger. Det kan ikke fortsette lenger.