Debatt
Vi trenger flere vernepleiere
I 2016 sa Helsetilsynets direktør at «forholdene kunne ikke vært verre» i tjenestene til personer med utviklingshemming. Behovet for vernepleiere er stort – og økende.
Helsetilsynets rapport pekte på manglende kompetanse og avdekket brudd på FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Vi har ingen tid å miste.
Utredningen På lik linje (NOU 2016:17) peker på mangelen på vernepleiere som en av årsakene.
Selv om tilstanden er nøye dokumentert, mangler vi godt over 20.000 vernepleiere.
Vernepleieren har en unik kombinasjon av kompetanse. Utdanningen tar for seg helsefag, sosialfag, juss, pedagogikk og psykologi. Den gjør at de kan bistå personer med ulike fysiske, sosiale og kognitive utfordringer.
De driver miljøterapeutisk arbeid, habilitering- og rehabiliteringsarbeid. Formål er å bistå mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. En vernepleier er autorisert helsepersonell med kompetanse i legemiddelhåndtering.
Utdanningen ble opprettet for å bistå personer med utviklingshemming. Det er kombinasjonen som gjør vernepleieren spesielt egnet.
Vernepleierutdanningen ble etablert i 1961. I 1973 var 6,8 prosent av de ansatte i institusjonene vernepleiere. Det er satt som et politisk mål at 70 prosent av de ansatte skal ha relevant høyere utdanning.
En undersøkelse fra Fellesorganisasjonen (FO) og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) viser at vernepleierandelen kun lå på 10,7 prosent i fjor. Dette er alvorlig. Det er økt behov for vernepleiere, men studieplassene følger ikke etter.
Vernepleierne jobber nå blant annet i rusomsorgen, psykisk helsearbeid, alders- og sykehjem, barnevernet, skoleverket, Nav, arbeidsmarkedstiltak, kriminalomsorgen og sykehusene.
Det er i alt 16.200 vernepleiere i Norge. Kun 7.000 av disse jobber i kommunale tjenester til personer med utviklingshemming. Dersom kommunene sikrer seg alle, vil de kun nå en dekning på 30 prosent. Med andre ord må antallet mer enn dobles. Kommunene må aktivt rekruttere flere vernepleiere.
Under koronakrisen var vernepleiere den tredje mest etterspurte kompetansen i kommunene. Siden april er det utlyst over 3.000 vernepleierstillinger gjennom Nav, årlig utdanner vi bare en tredjedel av dette.
FO anbefaler en opptrappingsplan for å utdanne flere vernepleiere de neste ti årene. Dette handler om politisk vilje.
Dette krever bedre rammebetingelser for studiestedene. Vi trenger flere med førstekompetansen i vernepleierutdanningene, at finansieringen av nye studieplasser følges opp av ekstra midler, og at en økt satsing ikke går på bekostning av andre studieprogram på studiestedet.
Når Norge mangler mer enn 20.000 vernepleiere og behovet øker må antallet studieplasser økes betraktelig.
Vi har ingen tid å miste.