Viser Samfunnsbedriftene forakt for politikken?

Som kjent avgjorde Samfunnsbedriftene ledervalget på landstinget i KS. De benyttet sin stemmerett helt etter vedtektene, men det provoserte mange likevel. Og siden har vondt blitt verre.

Samfunnsbedriftene representerer bedrifter som eies av kommuner og fylkeskommuner. Eierne av bedriftene er dermed allerede representert i KS ved de folkevalgte.

Samfunnsbedriftene er den eneste delegasjonen på landstinget som ikke gjenspeiler resultatet av lokalvalget eller betaler kontingent til organisasjonen. De sitter ikke i valgkomiteen, men har stemmerett ved valg av leder og nestledere.

Styreleder Pål Smits har beklaget seg over situasjonen på landstinget, og hevdet i Kommunal Rapport at Samfunnsbedriftene «ikke ønsket å være på vippen», og at de var tydelig overfor valgkomiteen om dette.

Men deretter sa han at Samfunnsbedriftene «hadde ønsket at valgkomiteen kom fram til en ledertrio som vi kunne stilt oss bak», og når de ikke lykkes med det, skyldtes det «dårlig håndverk fra den ene fløyen».

Altså skal Samfunnsbedriftene ha sett seg tvunget til å avgjøre valget mot sin vilje. Men det var bare fordi den ene fløyen i valgkomiteen, som riktignok representerte et flertall av de folkevalgte, ikke ga dem lederen de krevde.

Det var altså ikke en situasjon som oppsto på grunn av dårlig håndverk. Det var en situasjon som Samfunnsbedriftene bevisst oppsøkte for å få gjennomslag.

For dersom Samfunnsbedriftene reelt sett ikke ønsket å avgjøre valget, så kunne de stemt blankt eller stemt med det politisk valgte flertallet.

Om de ikke ønsket å avgjøre valget, hadde de ikke aktivt utøvet press på valgkomiteen, eller aktivt bundet opp hele delegasjonen til å stemme på Høyres lederkandidat.

Om ikke skinnhelligheten og bortforklaringene er provoserende nok i seg selv, så blir det verre når de forsøker å dekke over sin egen politiske agenda ved å moralisere over andres «dårlige håndverk».

La oss heller se nærmere på Samfunnsbedriftenes håndverk.

I et brev til valgkomiteen 12. februar skrev styret i Samfunnsbedriftene at dersom komiteen ikke samlet seg om én innstilling, så ville de stemme på den kandidaten de selv ønsket seg. Uavhengig av hva flertallet i valgkomiteen ønsket.

Senere sa Pål Smits til Fagbladet at Samfunnsbedriftene bandt gruppen sin til å stemme på Høyres lederkandidat. Så når ledelsen i Samfunnsbedriftene beklaget at valgkomiteen ikke kom fram til en samlet innstilling, beklaget de egentlig bare at ikke alle partiene samlet seg bak Høyre.

I brevet trakk Samfunnsbedriftene også fram sitt ønske om å bytte hovedavtale. Dette kunne tolkes som at de forsøkte å true med tariffhopping for tusenvis av ansatte i offentlig eide selskaper for å få viljen sin. De skrev samtidig at de mener ledervalget i KS skal være samlende og ikke-politisk.

Og til tross for formaningene om å finne enighet, så sørget Samfunnsbedriftene for at høyresiden i komiteen visste at dersom de bare sto på sin kandidat og hindret en enstemmig innstilling, ville Samfunnsbedriftene avgjøre valget i deres favør. Kravet om å finne enighet gjaldt altså bare «den ene fløyen» som motsatte seg Samfunnsbedriftene.

Å hevde at tariffhopping og splitt-og-hersk er en «samlende» og ikke-politisk agenda, er enten en komisk selvmotsigelse eller total mangel på selvinnsikt.

I brevet til valgkomiteen skrev de også at hovedstyret i KS «er sammensatt av personer som velges av politikerne som er valgt til å styre kommuner og fylkeskommuner», og at «det er etter vårt syn ikke de ulike sentrale partikontorene som skal sette sammen KS sitt hovedstyre og påvirke hvem som skal være ledere og nestledere».

Dette viser en manglende kunnskap om politikk. Hovedstyret i KS er ikke satt sammen av merkantile personer utpekt av politikere. Hovedstyret i KS er satt sammen av politikere. Enkelt og greit. På tvers av alle partier, kommuner og fylkeskommuner i hele landet.

Folkevalgte representerer mer enn seg selv. Partiene er derfor vesentlige i KS. Landstinget sorterer delegatene etter partier, og størrelsen på partidelegasjonene gjenspeiler tyngden partiene har i organisasjonen etter hvert lokalvalg. Det er bare Samfunnsbedriftenes delegasjon som ikke må forholde seg til oppslutning ved valg.

Særlig sett i lys av hvordan Samfunnsbedriftene til slutt forholdt seg til de folkevalgte delegatene på Landstinget, tegner ikke disse betraktningene bare et bilde av en manglende forståelse for politikk, men også en nedlatende holdning til folkevalgte i KS.

Og Samfunnsbedriftenes sentrale organisasjonskontor påvirket i aller høyeste grad hvem som skulle være leder og nestledere, noe de samtidig kritiserte de politiske partiene for å gjøre. Samfunnsbedriftene gikk så langt som å flytte valget av leder inn i sitt lukkede grupperom. De tok ikke engang ordet i plenum for å forklare oss andre hvorfor de landet på sin avgjørende konklusjon. De ble sittende tause på bakerste rad. Høyt hevet over de 230 folkevalgte delegatene i salen.

Det manglende demokratiske gangsynet, nedsnakkingen av politikken, og den unnvikende og moraliserende ansvarsfraskrivelsen i etterkant av landstinget, gjør at det i dag er vanskelig å se for seg et godt samarbeid med Samfunnsbedriftene. Initiativet må i så fall komme fra dem.