Nyheter

Ett eksempel på digitalisering i helse: Et låsbart og datastyrt medisinskap på Bråta helse- og omsorgssenter i Nedre Eiker.
Ett eksempel på digitalisering i helse: Et låsbart og datastyrt medisinskap på Bråta helse- og omsorgssenter i Nedre Eiker.

179 søknader til helseteknologiordningen

Gapet mellom søknadssummen på helseteknologiordningen og den faktiske potten er 281 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

15. januar gikk søknadsfristen ut i den første tilskuddsordningen i den nye helseteknologiordningen. Det kom 179 søknader på til sammen 331,8 millioner kroner, opplyser Helsedirektoratet.

Du kan se oversikt over søkere nederst i artikkelen.

Regjeringen bevilget 56,7 millioner kroner til ordningen i statsbudsjett for 2024. Det betyr at kommuner og fylker har søkt om 275,1 millioner kroner mer enn det regjeringen har bevilget.

Søkere fikk på forhånd beskjed om at de ikke kunne regne med å få fullfinansiert nye pasientjournaler. Tilskuddet skal avgrenses til kun å dekke deler av kommunens egne kostnader.

Størst interesse for velferdsteknologi

Hensikten med tilskuddsordningen er å avlaste risiko, og stimulere kommunene til å samarbeide om digitaliseringsarbeid. 

Den viderefører dessuten satsingen på velferdsteknologi som tidligere har vært utført gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Helsedirektoratet har mottatt søknader innenfor alle de tre områdene som gjelder for denne tilskuddsordningen i 2024: Velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og journal.

Søknadene fordeler seg slik:

  • Digital hjemmeoppfølging: 25 søknader, 50,1 millioner kroner.
  • Velferdsteknologi: 108 søknader, 178,7 millioner kroner
  • Velferdsteknologi til barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser: 23 søknader, 27,2 millioner kroner
  • Journalløsninger og Felles journalløft: 23 søknader, 75,9 millioner kroner.

Svar i februar

Etter vraking av IKT-giganten Akson landet regjeringen på at en helseteknologiordning skal få fart på digitalisering i helse- og pleiesektoren i kommunene.

Det gjelder også utvikling av nye pasientjournaler, som kommuner lenge har slitt med.

  • En typisk norsk kommune har fem-seks ulike pasientjournalsystemer, ifølge KS.
  • Noen steder kan ikke systemene utveksle pasientinformasjon. De kan heller ikke kommunisere med journalsystemene hos fastleger og på sykehus.
  • I tillegg går informasjonen noen steder per telefon, brev, taxi eller budbil.

Regjeringen har sagt at den ønsker å dreie statens rolle fra programfinansiering til virkemidler som stimulerer til at kommunene kan foreta investeringer.

Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet, og direktoratet skal samarbeide med KS om den. Målet er å ferdigbehandle søknadene innen 15. februar.

Powered by Labrador CMS