Felles kommunal journal i pengekrise

– Fra 1. juli er vi avhengig av en finansiering som ennå ikke er på plass, men ikke minst en avklaring av hvilken rolle staten ved Norsk Helsenett kan spille i fortsettelsen, sier daglig leder Håkon Grimstad i Felles kommunal journal interim AS.

Etter at gigantprosjektet Akson totalhavarerte, la interimsselskapet for FKJ i november fram et utkast til nytt forslag til hvordan man kan jobbe stegvis for å bedre journalløsningene for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge. Det var Stortinget som bestilte forslaget.

Interimsselskapet forslo i styringsdokument versjon 0.8 en skrittvis tilnærming til en bedre løsning. 

Hovedkonseptet er en plattform i bunn som gir helsepersonell, innbyggere, kommunene og leverandørene tilgang til relevant pasientinformasjon. En markedsplass er også sentral. Den skal blant annet bestå av et innkjøpssamarbeid eller felles anskaffelser slik at kommunene kan velge løsninger ut fra egne behov.

– Gode tilbakemeldinger

Utkastet til styringsdokumentet har nå vært på innspillsrunde. FKJ fikk 42 svar der totalt 107 kommuner er representert. Det tilsvarer over en tredjedel av totalt 291 aktuelle kommuner. 

Fagforeninger, leverandører og interesseorganisasjoner, og blant annet Direktoratet for e-helse har også sagt sitt. Tilbakemeldingene er stort sett gode, sier Grimstad.

– Det store flertallet er positive til behovsbeskrivelsen og løsningskonseptet. De mener også at en stegvis tilnærming er fornuftig. Så blir det påpekt at blant annet styring, finansiering og organisering ikke er godt nok beskrevet. Det er vi helt enige i, men her endret jo staten de grunnleggende rammebetingelsene for arbeidet bare uker før vi skulle levere, sier han.

Anbefaler mer planlegging

Det foreløpige utkastet til styringsdokument er også evaluert av A-2 Norge, Holte Consulting og Menon Economics. Konklusjonene er følgende:

• Det er fortsatt et presserende behov for bedre journalløsninger i kommunesektoren.
• Konseptet med et digitalt økosystem med en plattform, markedsplass, journalsystemer og funksjonelle applikasjoner er hensiktsmessig.
• Konsulentene kan ikke anbefale en utprøving av konkrete løsninger før det gis en bedre beskrivelse av blant annet gevinstplaner og en plan for tilstrekkelig sentral styring og avklaring av statens rolle. 
• Arbeidet med å planlegge utprøvingsperioden og en videre realisering bør fortsette.
• Staten ved Norsk Helsenett er en god kandidat som plattformeier.

Trenger avklaring

FKJ oppfatter tilbakemeldingene som så gode at de sammen med samarbeidspartnerne har satt ned en styringsgruppe for å konkretisere planene for utprøvingsperioden. Gruppen består foreløpig av Oslo, Bergen, Bærum, Bodø, Kristiansand, Stavanger, KS og Norsk Helsenett. 

De skal blant annet bidra å konkretisere organisering, styring og finansiering. Gruppen skal også velge utprøvingstiltak. Men planene henger i en tynn tråd fordi regjeringen i statsbudsjettet for i år satte en stopper for friske penger til prosjektet.

– Vi fikk 20 millioner kroner for første halvår for å gjøre ferdig styringsdokumentet takket være flertall i Stortinget. Men for å gå videre med konkret realisering er vi avhengige av finansiering som ikke er på plass, men først og fremst avklaring av om staten ønsker å være en samarbeidspartner, sier Grimstad.

– Hvor tenker dere å hente penger?

– Det kan være samarbeidskommuner som bidrar med en pott, og at KS har noen midler. Det kan være at man kan utløse midler gjennom DigiFin-ordningen eller få statlige skjønnsmidler. Og fra 2024 kommer jo Helseteknologiordningen, som kan være en mulig finansieringskilde.

Regjeringen med egen plan

Styringsdokument versjon 0.8 anslår at de totale kostnadene for 2023 og 2024 vil være på litt over 110 millioner kroner. Det inkluderer utgifter til prosjektorganisasjonen (30,5 millioner kroner) og fire utprøvinger (79,7 millioner kroner.)

Da regjeringen satte foten ned for videre finansiering av FKJ, lanserte helseministeren Helseteknologiordningen som et alternativ. Ordningen skal trolig gå ut på at kommuner i samarbeid med andre kommuner enten skal forbedre eksisterende pasientjournaler eller skaffe seg nye ved å søke på tilskudd. 

Direktoratet for e-helse har foreslått at regjeringen bør bevilge til sammen over 500 millioner kroner ordningen. 

Kriteriene for tilskudd skal ifølge Direktoratet for e-helse komme i løpet av 2023. Direktoratet har anbefalt at ordningen skal iverksettes i 2024.