Kommunedirektører presser sykehus til å innføre Helseplattformen

– Kommunedirektørene i kommunene som har tatt i bruk løsningen, mener en utsettelse vil ha vidtrekkende og alvorlige konsekvenser og ber innstendig om at styret i Helse Midt-Norge opprettholder opprinnelig innføringsplan.

Det skriver kommunedirektørene i 18 av de 19 kommunene som har tatt i bruk Helseplattformen, i et brev til styret og administrerende direktør i Helse Midt-Norge.

Store problemer med innføringen av journalen på St. Olavs hospital førte til at Helse Midt-Norge i mai vedtok å utsette innføringen på sykehus til oktober/november 2024 på sykehusene i Nord-Trøndelag og i april 2024 på sykehusene i Møre og Romsdal.

Behandles onsdag

Nylig gikk ledelsen i Helse Møre og Romsdal inn for å utsette innføringen ytterligere. 

Styret i Helse Midt-Norge skal behandle saken onsdag.

I innstillingen går ledelsen i Helse Midt-Norge inn for at styret skal overkjøre ønsket fra egne sykehus – og vil fortsette innføringen av Helseplattformen.

Det dreier seg konkret om sykehusene i Levanger, Namsos Ålesund, Volda, Molde, Kristiansund og flere mindre institusjoner.

Kommuner frykter full stopp

Minst 21 av 66 kommuner har ennå ikke gjort en bindende avtale om å kjøpe aksjer i Helseplattformen. I de siste ukene har skepsisen økt hos flere kommuner.

Nå frykter kommunene som har tatt i bruk journalen, at uroen vil føre at kommuner hopper av.

– Dermed vil hele prosjektet være i fare for å stoppe helt opp. For de kommunene som allerede har tatt i bruk Helseplattformen, vil samhandlingsgevinstene forsinkes og i verste fall utebli. Bedre og sikrere samhandling mellom sykehus og kommune til beste for pasientene er nettopp en av hovedgrunnene til at vi innfører Helseplattformen, skriver de.

Kommunedirektør: – Vi må bli hørt

Kommunedirektørene påpeker i brevet at det var Helse Midt-Norge som i sin tid initierte tanken om en felles journal, og kommunene ble invitert inn i samarbeidet.

Helse- og velferdsdirektør Wenche P. Dehli i Trondheim kommune forventer at styret i Helse Midt-Norge vil lytte til de 18 kommunene.

– Meningen til kommunene bør ha avgjørende vekt. Helseplattformen er et felles prosjekt. Når 75 prosent av innbyggerne i Midt-Norge er dekket journalen, vil det være underlig at våre stemmer ikke blir tillagt en sterk vekt, sier hun til Kommunal Rapport. 

– Er det realistisk å tro at sykehus skal makte å innføre Helseplattformen mot sin vilje?

– Det er klart at her er det en frykt for noe de ikke kjenner. Det er ledelsen som må vise ansvar for å få gode prosesser i en gjennomføring. 

– Hva tenker du om at flere kommuner i Trøndelag den siste tiden har vedtatt å utrede alternativer til Helseplattformen?

– Det er opp til kommunene, men vi har et mål om at alle innbyggere i Midt-Norge har samme journalsystem, som er sømløst. Vi kan ikke gjennomføre et så utrolig stort prosjekt uten utbrytning og kritikk. Det er bare å forvente.

– Mindre risiko enn tidligere

Da aksjeselskapet Helseplattformen AS ble etablert i 2019, eide Helse Midt-Norge og Trondheim kommune henholdsvis 60 og 40 prosent hvert. 

Trondheim tok som første kommune i bruk journalen i mai 2022. Dehli, som var direktør for samfunn og innovasjon i Kristiansand fram til 2021, har brent for bedre pasientjournaler lenge. 

Hun har fortsatt stor tro på Helseplattformen, til tross for at det senest i forrige uke ble oppdaget at over 300 henvisninger fra fastleger til ulike enheter i Trondheim ikke har blitt fanget opp i Helseplattformen. Det er ikke de eneste manglene som er oppdaget med journalen.

– Jeg vil ikke bagatellisere manglene som er avdekket. Det er alvorlig, men de fanges opp og løses. Dagens løsning medfører totalt mindre risiko for dagens pasienter enn de gamle systemene. Nå får vi høre om svikt, mens det tidligere ikke kom fram i mediene. Da risikerte vi også at henvisninger og prøvesvar forsvant uten at det ble oppdaget, sier Dehli.

Frykter for færre penger til helse

Trondheim har investert om lag 400 millioner i kjøp av engangslisens for Helseplattformen. Kommunen meldte i oktober i fjor at journalen hadde kostet 13 millioner kroner ekstra på grunn mangler ved legevakten og fastlegekontoret som innførte journalen.

Kostnadene til journalen har hele tiden vært innen budsjettert ramme, opplyser kommunaldirektøren.

– Vi har ikke hatt merutgifter utover det som er budsjettert. Men vi er veldig urolige for utsettelsene på sykehusene, som medfører store beløp som ellers kunne gått til helse i regionen, sier Dehli.

- Staten har betalt anskaffelsen

Dehli understreker at kommuner vil kunne kjøpe seg inn i Helseplattformen uten å betale for selve anskaffelsen.

– Helseplattformen er anskaffet, alle som har opsjon på den, kan ta den i bruk. I utgangspunktet har staten, via Helse Midt-Norge, bekostet anskaffelsen. Anskaffelser koster millioner, og så kompliserte digitale løsninger må anskaffes i fellesskap, sier hun.

Kommunedirektøren påpeker at det er vel dokumentert at dagens systemer, hvor aktørene har ulike journalløsninger, medfører risiko for pasientene. 

- Minst 1.000 pasienter dør hvert år i Norge på grunn av mangelfulle eller feil opplysninger. Norsk Pasientskadeerstatning mottar hvert år 6 milliarder i erstatningskrav etter feilbehandling i norsk helsevesen. Integrerte systemer som Helseplattformen vil over tid bedre pasientsikkerheten, ikke svekke den, sier hun.