Kommuner skal ta stilling til felles pasientjournal til våren

Det sier prosjektleder Harald Hjelde for Felles kommunal journal (FKJ).

Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse har i åtte år utredet en ny løsning for et felles pasientjournalsystem for kommunene og digital kommunikasjon i Helse-Norge. Helseministeren gikk inn for at løsningen Akson skulle deles i to.

Stortinget vedtok delingen i desember i fjor.

Kommunene fikk ansvar for å utrede elektronisk pasientjournal, mens Direktoratet for e-helse fikk ansvar for digital kommunikasjon i Helse-Norge.

KS har i samråd med foregangskommunene vedtatt å etablere selskap for det videre arbeidet. Selskapet planlegges etablert over sommeren. 

Krav fra Stortinget

I statsbudsjettet fikk kommunene 93 millioner kroner til å utrede FKJ. For 2022 har regjeringen foreslått 185 millioner. 

For å bevilge pengene til utredning har Stortinget satt tre krav:

• Det nye aksjeselskapet må lage et oppdatert styringsdokument.
• Styringsdokumentet skal gjennomgå en kvalitetssikring.
• Før kunngjøring av anskaffelse, skal det være forpliktende deltakelse fra kommuner som representerer minst 55 prosent av kommunene utenfor helseregion Midt-Norge.

Hjelde er nå i full gang med å lede arbeidet med styringsdokumentet.

– Vi skal lage et styringsdokument som vil sette kommunestyrene i stand til fatte beslutninger på et kvalifisert grunnlag, sier han.

Skal oppgi konkrete løsninger

Styringsdokumentet skal inneholde informasjon om hvilke kostnader, risiko og gevinster kommunene kan regne med hvis de blir med på FKJ.

Dokumentet skal også vise hvilke kommunaløkonomiske konsekvenser over tid kommuner kan regne med at journalen innebærer. 

– Oppdraget er også å legge fram en konkret og troverdig løsnings- og gjennomføringsstrategi og et robust forslag til hvordan dette skal organiseres og styres, sier Hjelde.

Ny runde med signering

Helseminister Bent Høie (H) ba i fjor sommer kommuner utenfor Midt-Norge om å signere en intensjonsavtale for Akson. Da var kravet fra Høie at kommuner som representerer minst 50 prosent av innbyggerne utenfor Midt-Norge, måtte signere før utredningen skulle fortsette.

Da fristen gikk ut 1. juli lå støtten på 56 prosent. Totalt støttet 186 av 291 kommuner intensjonserklæringen.

Nå krever Høie en støtte på 55 prosent. I fjor forpliktet ikke kommunene seg til å kjøpe seg inn i prosjektet. Hjelde kan ikke si hvor forpliktende det vil bli å signere avtalen neste vår. 

– Det er hele tiden lagt til grunn at det skal være frivillig og opp til den enkelte kommune om man vi delta i FKJ. Det er også for tidlig å si hva en konkret forpliktelse vil innebære. Trolig vil også dette måtte ha en stegvis tilnærming utover i prosessen. Dette må vi ha dialog med nasjonale myndigheter om, sier han. 

• Les også: Gram advarer kommunene om økonomisk bombe

Ennå uklart om FKJ blir realisert

Hittil har Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse brukt 150 millioner kroner på å utrede en ny felles pasientjournal og digital kommunikasjon for Helse-Norge utenom kommunene i Midt-Norge. De har laget sin egen løsning Helseplattformen. 

Planen har vært at de første kommunene skal ta i bruk FKJ i 2025. De siste skal være koblet på i 2030. Men Hjelde sier at framtiden til FKJ ennå er usikker. 

– Stortinget bevilget midler til prosjektet for 2021, og regjeringen har foreslått finansiering for 2022. Forutsatt en bred tilslutning til konseptet, vil prosjektet kunne jobbe videre med anskaffelser og tjenesteleveranser. Det betyr at det er nytt storting som vedtar bevilgninger for 2022 og årene fremover. Det gjør at vi er avhengig av bred politisk forankring av innretningen til det videre arbeidet. Det jobber vi selvsagt for, sier han.