Annonse
Nyheter
KS krever innflytelse i ny strategi for e-helse
Den nye strategien for e-helse, som skal vare til 2030, må gjøre det klart at staten må finansiere nye løsninger og ikke kjøre over kommunene, mener KS.BEHOVENE
– Strategien må ta hensyn til hva kommunene trenger av støtte for å ta i bruk løsninger og realisere gevinster, skriver KS i sitt høringssvar om forslaget til ny strategi for e-helse 2023–2030.
Direktoratet for e-helse sendte i mai ut forslag til ny nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren på høring. Høringsfristen var 1. oktober. KS og 21 kommuner har svart.
Enklere arbeidshverdag
E-helse er betegnelse for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har satt opp fem mål for hva helsevesenet skal satse på fram til 2030:
- Aktiv medvirkning i egen og næres helse
- Enklere arbeidshverdag
- Helsedata til fornying og forbedring
- Tilgjengelig informasjon og styrket samhandling
- Samarbeid og virkemidler som styrker gjennomføringskraft
Skal måle velferdsteknologi
Direktoratet har foreslått målindikatorer for hvert mål. Indikatorene skal blant annet måle «antall brukere som ved hjelp av digital hjemmeoppfølging får muligheten til å ivareta egen helse,» «redusert dobbeltregistrering,» «bedre muligheter for å enkelt innhente informasjon fra pasient» og «antall kommuner som tilbyr velferdsteknologiske løsninger til sine innbyggere.»
Direktoratet står rådløst når det gjelder å sjekke status for målet «samarbeid og virkemidler som styrker gjennomføringskraft.»
«Det foreligger per nå ingen foreslåtte målindikatorer for målet,» heter det i høringsnotatet.
- Les også:Kjerkol snur i teknologistrid med KS
Etterlysning 1: Tydelige roller
Både KS og kommunene som har svart på høringsnotatet, er enige i de fem målene som direktoratet foreslår. Samtidig kritiserer de flere uklarheter i strategien. De mener det er utydelig både hvem som er ansvarlig for strategien og hvem som har myndighet til å ta beslutninger om den.
«Det fremstår utydelig for oss hvem som er strategiens eier og beslutningstaker. Det er viktig at staten tar eierskap og ansvar for det som omgår alle nivåer i samfunnet», skriver KS, og fortsetter:
«I høringen under Strategiens rolle står det at «Nasjonal e-helsestrategi skal støtte opp under aktørenes overordnede ansvar for å yte gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.» KS mener strategien ikke kan forplikte kommunesektoren til tiltakene uten at det er lagt opp til et samarbeid med kommunesektoren».
Etterlysning 2: Statlig finansiering
Kommunene er også opptatte av at det må komme fram i strategien at staten har ansvar for den langsiktige finansieringen som de mener e-helsemålene krever.
«Kommunene må settes i stand til å bære fremtidige kostnader på e-helseområdet med forutsigbare økonomiske rammer der staten utvikler, forvalter og finansierer nødvendig nasjonal infrastruktur som understøtter kommunenes utvikling og ytelse av helse- og omsorgstjenester», skriver KS.
I sitt høringssvar understreker KS også at ambisjonene til kommunene når det gjelder e-helse må komme fram i strategien på lik linje med ambisjonene til staten ved for eksempel Nasjonal helse- og sykehusplan og Norsk Helsenett.
«Kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet, som er godkjent i KS hovedstyre og forankret i den kommunale samstyringsmodellen og i alle kommunedirektørutvalg og fylkesstyrer, er et felles dokument på området for kommunesektoren og må tydelig inngå blant dokumentene strategien refererer til og tar utgangspunkt i», skriver KS.
Etterlysning 3: Bedre måling
Kommunene er heller ikke imponert over måleindikatorene. KS ønsker «Bedre og mer troverdige målindikatorer som kan gjenspeile faktisk nytteverdi.»
Bergen kommune påpeker at «Strateginotatet fremstår i dag mer som en visjon med konkrete måleindikatorer enn som en strategi.»
Bergen synes det er underlig at direktoratet ikke nevner konkrete tiltak for å nå målene, samtidig som strategien er full av måleindikatorer som skal vise effekt av tiltak, som ikke er nevnt.
