Legger fram løsning for felles pasientjournal i november

– Vi er selvfølgelig veldig spente på om regjeringen vil bevilge penger i neste års statsbudsjett til videre arbeid med felles journalløft for kommunene utenfor Midt-Norge, sier direktør Kristin Weidemann Wieland for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Med det tar arbeidet med én innbygger – en journal, som har foregått i ni år, en ny vending.

Krav fra Stortinget

I statsbudsjettet for 2022 ble det satt av 211,4 millioner kroner til arbeidet med FKJ.

Stortinget har satt tre krav til arbeidet:

• Det nye aksjeselskapet må lage et oppdatert styringsdokument.
• Styringsdokumentet skal gjennomgå en kvalitetssikring.
• Før kunngjøring av anskaffelse, skal det være forpliktende deltakelse fra kommuner som representerer minst 55 prosent av kommunene utenfor helseregion Midt-Norge. (Kommunene i Midt-Norge er med i Helseplattformen.)

Har konkrete forslag

Nå skal interimsselskapet for FKJ snart legge fram mer konkrete forslag for hvordan FKJ bør være. Det innebærer:

• Første skritt i et journalløft for kommunene kan bli en tjeneste som allerede er utviklet; velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) i regi av Norsk helsenett. (VKP er en tjeneste som håndterer informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og elektronisk pasientjournal. VKP gjør også kommunikasjon ved digital hjemmebehandling mellom sykehus og kommuner mulig.)
• FKJ skal over tid bli en felles informasjonsplattform som alt helsepersonell i den enkelte kommune har tilgang til og som kommunens ulike løsninger kan samhandle med.
• Interimsselskapet foreslår i tillegg en markedsplass for kommuner og leverandører for samarbeid om utvikling og anskaffelser.
• Neste skritt kan komme i 2023: en konkret utprøving av ny modell for informasjonsdeling i samarbeid med noen kommuner, noen leverandører og Norsk helsenett. 

Skal kvalitetssikres

VKP er tatt i bruk av noen kommuner. Tjenesten er per i dag ikke tilgjengelig fordi det er behov for avklaring av videre finansieringsmodeller for løsningen.

Weidemann Wieland sier at man kan være i gang med første skritt hvis helseministeren velger å tilby VKP som en nasjonal tjeneste for alle kommuner. 

– Vi har stor forståelse for at det et krevende å sy sammen et statsbudsjett, men vi regner jo med at man ikke vil skrinlegge FKJ når det endelig nærmer seg en realisering, sier hun. 

Forrige plan manglet tillit

– Arbeidet med felles kommunal journal har allerede pågått flere år, hvorfor skal regjeringen ha tillit til at det nye styringsdokumentet nå er godt nok?

– Selskapet Felles kommunal journal interim A/S ble først etablert i oktober i fjor. Vi vil foreslå konkrete tiltak og be om innspill fra kommuner og andre interessenter på forslagene. Forslaget til styringsdokument skal også kvalitetssikres, sier Weidemann Wieland.

– Vi har tro på at vi i løpet av neste år vil ha en plan som det er oppslutning om. Forskjellen er at det ikke var tillit til forrige plan. Nå opplever vi veldig positive tilbakemeldinger fra både kommuner, fagorganisasjoner og brukerorganisasjoner, som vi også har samarbeidet med, fortsetter Weidemann Wieland.

Kommunaldirektør: – Behovet er stort

Kommunedirektør Per Kristian Vareide i Stavanger sitter i styret til Felles kommunal journal interim AS. Han mener styret er kommet et godt stykke på vei med forslagene, som skal legges fram i november.

– VKP er et viktig bidrag. Løsningen vil ikke oppfylle alle behov, men er en god start. Det vil løse problemet med kommunikasjon og automatisering mellom velferdsteknologi og pasientjournaler. Det andre som må løses, er at andre helsejournaler ikke snakker sammen i dag, sier han.

Bare i Stavanger dreier det seg om 40 databaser knyttet til helseløsninger som ikke snakker sammen digitalt.

– Det er for eksempel fortsatt ikke digital kommunikasjon mellom legevakt og fastlegekontorer. Det har veldig stor betydning for sikkerhet og effektivitet, sier han.