Mener kommuner har for stor egenråderett over digitale løsninger

Solberg-regjeringen la i 2019 fram Norges første digitaliseringsstrategi, med seks mål fram mot 2025.

I forkant av årets Digitaliseringskonferanse, hvor Digitaliseringsdirektoratet (DigDir) skal legge fram sin vurdering av måloppnåelsen, har Digdir offentliggjort sin årlige vurdering av digitaliseringsinnsatsen i offentlig sektor, «Rikets digitale tilstand for 2023».

Her gir de strykkarakter til to av målene i digitaliseringsstrategien.

– Det er rett og slett ikke godt nok. Fem år etter at vi fikk strategien ser vi at utviklingen går i feil retning på flere områder. Statistikken viser at deling og gjenbruk av data faktisk går ned, at flere digitale løsninger lages uten tanke på helheten og at bare et fåtalls prosjekter oppnår gevinster etter planen, sier direktør Frode Danielsen.

Deler ikke data

De to målene som får lavest mulig karakter er mål 1, som sier at digitalisering skal skje på en åpen og tillitvekkende måte, og mål 6, som handler om å hente ut gevinster fra offentlige digitaliseringsprosjekter.

Blant utfordringene Digdir peker på er at mange kommuner og offentlige virksomheter ikke deler data seg imellom, og at flere utvikler digitale tjenester «uten å tenke på hvordan disse skal passe i det store bildet.»

– Lappeteppedigitalisering

For å løse utfordringene etterlyser Danielsen mer styring ovenfra. Han mener kommuner og etater har for stor egenråderett over hva slags digitale løsninger de skal utvikle.

– Resultatet er en lappeteppedigitalisering som er dømt til å mislykkes. I fjor fikk vi endelig et digitaliseringsdepartement. Det var klokt av regjeringen. Nå må ministeren få makt og myndighet til å lede fremtidens digitalisering av offentlig sektor, sier Danielsen.

(©NTB)