Menon: Kunstig intelligens kan spare 155.000 årsverk

Det er særlig blant saksbehandlere innen offentlig og privat sektor at effektiviseringspotensialet er størst, anslår Menon Economics. I rapporten «KI: Betydning for arbeidsstyrken» anslår selskapet at 20.000 saksbehandlere kan bli overflødige med kunstig intelligens (KI).

Det samme gjelder 16.000 barnehage- og skolefritidsassistenter, 11.000 grunnskolelærere og 6-9.000 årsverk blant helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og spesialsykepleiere. Ifølge rapporten kan KI bistå med koordinering og kommunikasjon, både internt og ut mot brukere. Innen omsorgsyrker tenker Menon at KI i tillegg kan bistå med journalskriving, oppfølging av pasienter og bearbeiding av informasjon.

Totalt anslår Menon at offentlig sektor kan spare 155.000 årsverk ved å utnytte KI fullt ut.

Har potensial

Områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS sier at KS ikke har forsøkt å beregne innsparingspotensialet kunstig intelligens vil kunne få for Kommune-Norge. Hun sier at det er mange forhold som vil virke inn på et eventuelt innsparingspotensial – som for eksempel bemanningsnormer.

– Viktigere enn å tenke på et tall, er det å slå fast at KI har et potensial. Det er igangsatt en rekke prosjekter for å lære hvordan KI best mulig kan utnyttes til å levere bedre tjenester og mer effektiv drift. Disse «forsøksprosjektene» gir oss samtidig svært verdifull innsikt om hvordan dette virker i praksis, sier Wieland.

KS har et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt som tar sikte på å avklare barrierer og muligheter for bruk av KI i kommunal sektor. Resultatene skal presenteres i april. Som en del av prosjektet ba KS medlemmene sende inn eksempler på bruk av kunstig intelligens. De fikk inn informasjon om nær 100 prosjekter.

– Også internasjonalt er KI i en svært tidlig fase. Skal vi utvikle kompetanse på bruk og effekter, må vi prøve ut. Da er det nødvendig med piloter for å lære av alle faser i utviklingsprosessene, sier Wieland.

Ikke bare penger

Politisk rådgiver Alex Moltzau i Nora.ai sier at for offentlig sektor er bedre tjenester og samfunnsøkonomisk gevinst vel så viktig som innsparing. Han råder Kommune-Norge til å skaffe seg kompetanse på bruk av kunstig intelligens, slik at de ikke bare risikerer å bli passive mottakere av hyllevare.

– Hvis jeg var kommunedirektør, ville jeg startet med å lage gode retningslinjer. Og så ville jeg tatt en kaffe med noen som hadde begynt å få til bruk av kunstig intelligens på en god måte, sier Moltzau.

På litt sikt ville han vært opptatt av hvordan kommunen kunne få inn egen kompetanse på KI. Kanskje ved å snakke med fagmiljøer eller tenke på utdanning.

– Det er fint å begynne med å snakke om kunstig intelligens med de ansatte man har i dag. Det er ikke alle som forstår hva det er, og hvilke implikasjoner det vil få, sier Moltzau.

Mye på gang i Trondheim

Trondheim kommune har flere KI-støttede prosjekter på beddingen. Blant disse er et om å bruke maskinlæring på data fra pasientjournaler for å forutsi hvilke innbyggere som vil trenge sykehjemsplass, der formålet er å sette i gang forebyggende tiltak i tide. 

For to år siden fortalte økonomisjef Lars Dyrdahl i Trondheim kommune Kommunal Rapports lesere om prosjektet der kommunen skulle ta i bruk kunstig intelligens i turnusplanleggingen for helsepersonell. Systemet skulle forutsi framtidig fravær. 

Dyrdahl mener at kommunen planlegger bedre på de områdene de bruker det på. De planlegger i større grad predikert fravær ved bruk av faste årsverk, i stedet for å leie inn vikarer. 

– En del enheter innenfor helseområdet har tatt i bruk verktøyet selv også, og melder tilbake til oss at de opplever positive effekter av denne måten å planlegge på. Foreløpig har vi noe begrenset bruk. I løpet av 2024 skal vi kjøre enda flere simuleringer der vi ser hvor godt vi klarer å predikere fraværet, sammenlignet med faktisk fravær. Dette vil gi oss data på hvordan vi oppnår størst effekt ved bruk av verktøyet, sier Dyrdahl.

KI på vei

Møre og Romsdal fylkeskommune har tatt i bruk KI for å analysere tilstanden på fylkesveiene. Tidligere ble kvaliteten vurdert gjennom kun å måle spor og ujevnheter i veien. Ved å bruke kunstig intelligens på bildeanalyse kan veiavdelingen nå også registrere sprekker og krakelering i asfalten. 

Fylkeskommunen er også med på et prosjekt som skal effektivisere befaring av rekkverk og stolper langs fylkesveier. For få år siden måtte to personer kjøre rundt og visuelt inspisere og ta bilder for å dokumentere tilstanden på 1.200 km rekkverk. Nå kan det tas bilder av rekkverk i fart, og bruke KI for å identifisere skader.

– Vi får bedre kontroll. Det var grunn til at vi gikk inn i piloten. Vi ønsket bedre kontroll på tilstanden uten å måtte gå eller kjøre de 1.200 kilometerne med rekkverk. Og så er det spennende å være med på utvikling, sier Torgeir Bye, seksjonsleder veidrift i Møre og Romsdal fylkeskommune.