Seks kommuner vurderer å droppe Helseplattformen

– Vi skal ha en siste markedsdialog med inntil ti leverandører 24. og 25. januar, sier IT-leder Elin Wikmark Darell for Værnesregionen.

Mens Os, Holtålen, Åfjord, Indre Fosen, Ørland og Røros koblet seg på Helseplattformen i november og er fornøyde, vurderer Frosta, Inderøy, Meråker, Snåsa, Steinkjer og Stjørdal om de skal la være å løse inn sine opsjoner i plattformen. 

Opsjon innebærer at kommunene kan innføre Helseplattformen uten selv å gjennomføre en offentlig anskaffelse.

Hvis lokalpolitikerne i de seks kommunene vedtar å gå for en anskaffelsesprosess, estimerer de at de vil kunngjøre en anbudskonkurranse 1. oktober.

23 kommuner har sagt ja

Helse- og omsorgsdepartementet ga Helseplattformen klarsignal i 2016 til å være først ute med å lage et nytt journalsystem i Norge. Helseplattformen valgte det amerikanske selskapet Epic Systems Corporation. Den totale kostnadsrammen er 3,7 milliarder kroner. 

Inviterer Helseplattformen

Stjørdal, Meråker og Frosta har lenge jobbet med å kartlegge markedet for å se om det finnes alternativer til Helseplattformen. Darell sier at flere kommuner viser interesse, og understreker at de ennå ikke har tatt noen beslutning. 

– Kunngjøringen som vi har lagt ut på anskaffelsesportalen Doffin er ikke en anskaffelse, men en markedsdialog. Denne kartleggingen vil gjøre oss i stand til å sende et kvalitativt, godt saksgrunnlag til våre kommunestyrer. Helseplattformen er også invitert, sier hun.

Samtidig legger ikke IT-sjefen skjul på at hun er svært skeptisk til Helseplattformen. Hun frykter både uforutsette drifts- og vedlikeholdsutgifter og at kommunene blir låst til ett system i årevis. 

Trenger ikke pakkeløsning

Hun mener også at nasjonal utvikling av e-helsetjenester de siste årene vil kunne løse mye av den samhandlingen som helsesektoren har behov for, og at det ikke er hensiktsmessig med en stor pakkeløsning som Helseplattformen.

– Nasjonale komponenter som kjernejournal og pasientenes legemiddelliste bidrar til at vi ikke trenger en gedigen pakkeløsning, sier hun.

– Kommunene som har koblet seg på Helseplattformen er fornøyde. Stoler dere ikke på dem?

– Jo, det går sikkert greit for de kommunene. Vi får høre at vi må være lojale. Men vi kan ikke være lojale hvis Helseplattformen blir så dyr at det går utover kommunens økonomi, slik at vi for eksempel må redusere sykehjemstilbud.

– Kan ikke delta i markedsdialog

Viseadministrerende direktør Christer Mjåset i Helseplattformen AS sier at han har full respekt for at Stjørdal og de øvrige kommunene gjør grundige markedsundersøkelser før de tar sine beslutninger, men at det ikke er mulig for Helseplattformen å delta i markedsdialogen.

– Som Stjørdal kommune er klar over, kan ikke Helseplattformen delta i en slik markedsdialog, da vi ikke er en vanlig leverandør. Vi er et offentlig-offentlig samarbeid som forvalter en avtale som allerede er inngått på vegne av hele helsetjenesten i Midt-Norge. Derfor har vi invitert disse kommunene til egne informasjonsmøter, skriver han i en e-post til Kommunal Rapport.

– Hvilke konsekvenser har det for HP hvis minst seks kommuner velger å stå utenfor?

– Det er først og fremst synd for innbyggerne som ikke vil få nyte godt av en sammenhengende helsetjeneste på tvers av primær- og spesialisthelsetjeneste, og helsepersonellet som blir stående på utsiden av et faglig fellesskap. De manglende inntektene man får til drift, vil nok veies opp av mindre aktivitet. Myndighetene vil også dekke etableringskostnadene. Men den nasjonale strategien er som kjent én innbygger – én journal for hele Midt-Norge.

– Unikt system

Mjåset sier at Helseplattformen er resultatet av over ti års arbeid, og at det per i dag ikke finnes et tilsvarende system noe annet sted i landet.

– Jeg tror ikke de sju kommunene som i dag bruker Helseplattformen ser den som overflødig. Utviklingen av nasjonale e-helsetjenester er noe Helseplattformen tar aktivt del i, og i noen tilfeller er vi de første til å ta disse tjenestene i bruk. Gjennom Helseplattformen får kommunen tilknytning til den nasjonale e-reseptløsningen, til kjernejournal og så videre i et system som gjør dem i stand til å følge nåværende og fremtidige lovkrav, skriver han.